Mitt første møte med Platons «Hulelignelse» skjedde høsten 1968. Med tanke på årstallet var seminarrommet stappfullt av nyfrelste 68-ere. For meg som hadde arbeiderklassebakgrunn med marxisme i morsmelken og flere år på gølvet, var det en selsom erfaring å støte på så mange arrogante vestkantungdommer i samme rom.

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.