Innenriks

En lærer ved Ulsrud videregående har skrevet «dagbok» fra en skoletime for NRK. Simon Malkenes får med detaljene, og de er avslørende.

«Dag 1. Vi er i gang her. R kom 7 minutter for sent. B kom 08.30. K er borte. P har ikke bok. M har ikke bok. R og M jobber ikke, sitter på telefon.»

Uroen og kaoset øker, og timen avsluttes slik:

«Nå krangler R og S høyt. D synger. S kaller R for tulling og jævla inder. Dette er ditt fjerde år, svarer R. R roper at S er dratt ut av morra si etter nesen. Han går til B. Han lager prompelyd. B og R diskuterer om B skal jobbe. S roper at han har jobbet, og at nå skal han begynne. Nå må jeg avslutte timen.» (Se hele beskrivelsen av den heseblesende skoletimen i videoen ovenfor.)

De fleste elevene på Ulsrud videregående skole har minoritetsbakgrunn.

Lærer: – «Fritt skolevalg» er retorikk
Det finnes et ord for å beskrive situasjonen: Kaos. Går det an å lære noe i kaos? Svaret er nei.

Er løsningen å spre elevene? Det kommer an på hvor mange det gjelder. Inntrykket er at Ulsrud ikke er enestående. At det finnes mange slike elever på skoler på østkanten. Er det rimelig å forvente at flinke, normale elever ønsker å gå i klasse med dem? Svaret er nei.

På dansk har man uttrykket «hinsides pedagogisk rækkevidde». Det virker relevant for disse elevene. I gamle dager hadde man spesialskoler for slike. Hva gjør man hvis det omfatter tusenvis av elever, i varierende grad?

Hvis det er slik at kaoset henger sammen med andelen fremmedspråklige, hva vil da konsekvensene blir for Oslo-skolen på sikt? Er det noe håp? Hva med samfunnet elevene skal ut i? Hva med budsjettene?

Malkenes er en lærer som ser saken fra elevenes synspunkt. Han mener syndebukken er det frie skolevalget. Det gjør at flinke elever samler seg på samme skole. Tilsvarende havner de svake på samme skole. En klassedeling, altså. At Høyres Mathilde Tybring-Gjedde forsvarer dette prinsippet, er ikke så rart. At Aps Martin Henriksen gjør det, er mer oppsiktsvekkende.

– Jeg tror det kan være utfordringer med fritt skolevalg, men utfordringene er annerledes andre steder i landet enn i Oslo, sier Henriksen.

Han påstår at han kjenner seg igjen i Malkenes’ beskrivelse. Virkelig?

Og løsningen er?