Nytt

Foto: regjeringen.no.

 

Et flertall på Stortinget gir sin tilslutning til et forslag fra regjeringen om at barnetrygd og kontantstøtte som går til personer i EØS-land, skal justeres i samsvar med kjøpekraften i det aktuelle landet, skriver Aftenposten.

Dermed tar norske myndigheter et første skritt for å gjøre noe med en trygdeeksport som har fått et urimelig stort omfang og øker jevnt og trutt. I mange tilfeller har det gitt mottagerne urimelig store fordeler:

I år vil Norge eksportere barnetrygd til ca. 16.000 mottagere i EØS-land. En liten andel av disse, ca. 1400, vil også motta kontantstøtte. Det meste av denne eksporten går til utenlandske statsborgere, resten går til norske statsborgere bosatt i EØS.

De som får både i pose og sekk, vil i år kunne få drøyt 94.000 kroner utbetalt til sammen. Dette skattefrie beløpet vil i enkelte østeuropeiske land utgjøre rundt en gjennomsnittlig årslønn.

Det bemerkelsesverdige i saken er at regjeringen skriver i en stortingsmelding at den synes den må be EU om lov til å foreta denne justeringen:

– Dersom Stortinget sluttet seg til dette, vil regjeringen ta kontakt med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke muligheter som foreligger, skriver regjeringen i meldingen.

EØS-avtalen tilsier at det ikke skal foregå noen diskriminering av personer fra andre land, men faktum er jo at disse i praksis blir positivt særbehandlet. Regjeringen vil altså be EU om lov til å slutte å diskriminere nordmenn.

Det er det ikke sikkert at den får. EU-kommisjonen har tidligere uttalt seg negativt om kjøpekraftjustering, skriver Aftenposten. Har vi avgitt suverenitet også når det gjelder helt rimelige tolkninger av detaljer i regelverket?

Det overordnede prinsippet synes å være at de fordelene Norge og andre rike land måtte ha, skal de vær så god se å jevne ut med resten av Europa. Unionen kunne med fordel reflektere litt over hensiktsmessigheten ved sin egen adferd.

 

Kjøp Kent Andersens bok her!