Foto: regjeringen.no.
Et flertall på Stortinget gir sin tilslutning til et forslag fra regjeringen om at barnetrygd og kontantstøtte som går til personer i EØS-land, skal justeres i samsvar med kjøpekraften i det aktuelle landet, skriver Aftenposten.
Dermed tar norske myndigheter et første skritt for å gjøre noe med en trygdeeksport som har fått et urimelig stort omfang og øker jevnt og trutt. I mange tilfeller har det gitt mottagerne urimelig store fordeler:
I år vil Norge eksportere barnetrygd til ca. 16.000 mottagere i EØS-land. En liten andel av disse, ca. 1400, vil også motta kontantstøtte. Det meste av denne eksporten går til utenlandske statsborgere, resten går til norske statsborgere bosatt i EØS.
De som får både i pose og sekk, vil i år kunne få drøyt 94.000 kroner utbetalt til sammen. Dette skattefrie beløpet vil i enkelte østeuropeiske land utgjøre rundt en gjennomsnittlig årslønn.
Det bemerkelsesverdige i saken er at regjeringen skriver i en stortingsmelding at den synes den må be EU om lov til å foreta denne justeringen:
– Dersom Stortinget sluttet seg til dette, vil regjeringen ta kontakt med EFTAs overvåkingsorgan, ESA, for å få avklart hvilke muligheter som foreligger, skriver regjeringen i meldingen.
EØS-avtalen tilsier at det ikke skal foregå noen diskriminering av personer fra andre land, men faktum er jo at disse i praksis blir positivt særbehandlet. Regjeringen vil altså be EU om lov til å slutte å diskriminere nordmenn.
Det er det ikke sikkert at den får. EU-kommisjonen har tidligere uttalt seg negativt om kjøpekraftjustering, skriver Aftenposten. Har vi avgitt suverenitet også når det gjelder helt rimelige tolkninger av detaljer i regelverket?
Det overordnede prinsippet synes å være at de fordelene Norge og andre rike land måtte ha, skal de vær så god se å jevne ut med resten av Europa. Unionen kunne med fordel reflektere litt over hensiktsmessigheten ved sin egen adferd.
