Sakset/Fra hofta

Bildet: Benjamin Netanyahu forlater Det hvite hus etter å ha møtt Trump, februar 2017. Foto: Carlos Barria/Reuters/Scanpix

Var det ikke Tor Åge Bringsværd som sa at den som står med begge bena fast plantet på jorden, står stille?

Det kan virke som om Aftenpostens redaktør Harald Stanghelle står stille; han later som om idealene fra Oslo-avtalen fremdeles er gyldige. Samtidig konstaterer han at Midtøsten utenfor Israel er i oppløsning. Han beklager at Israel beveger seg bort fra en tostatsløsning, men klarer ikke å se noen sammenheng mellom Israels valg og det som har skjedd utenfor Israel.

Denne frakoblingen gjør det mulig for ham å fremstille Israel som den aggressive part.

Det er på høy tid at verden utenfor Midtøsten tar det som skjer inn over seg. Stadig snakkes det som om en tostatsløsning er innen rekkevidde. Like ofte brukes et politisk språk som om det ikke har skjedd noe siden Oslo-avtalens euforiske glansdager. At målet er like oppnåelig som da.

Slik er det ikke.

Israel har slått inn på en linje som vil sikre landet uro og strid i generasjoner fremover. Det har staket ut en kurs som okkupasjonsmakt for «all» fremtid. Slikt vil ha en giftig effekt på et demokratisk samfunn. Likevel er dette valget til dagens israelske ledere. Den aggressive Benjamin Netanyahu står nå frem som seierherren.

Tenk om det forholder seg stikk motsatt: at Israel er i stand til å reagere på det som skjer på adekvat vis, å justere politikken etter sikkerhetsbehovene? Det er bare 13 år siden Ariel Sharon trakk Israel ut av Gaza. Israel fikk to kriger mot Hamas. Dette har lært israelerne noe om fred i praksis. De tar ikke sjansen på en tilsvarende «fred» på Vestbredden.

Stanghelles holdning sikrer at Norge og Vest-Europa risikerer Gaza-tilstander. En dag kommer israelerne til å bli anerkjent som fremsynte, og det er ikke lenge til.

Den aggressive seierherren

 

Kjøp Kent Andersens bok her!