Sakset/Fra hofta


Runar Døving. Foto: Høyskolen Kristiania (utsnitt).

 

Privilegerte, politisk korrekte personers uforstand begrenser seg ikke til flerkulturelle spørsmål, de har generelt vanskelig for å se problemer de selv ikke har, men som andre kanskje sliter mer med.

I en undersøkelse som Sentio Research har gjort for avisen Nationen, sier 38 prosent av de spurte at prisene på matvarer i Norge er for høye, opplyser NTB, som vier deler av meldingen til å portrettere denne oppfatningen som helteit:

Undersøkelsen viser at andelen som mener at prisene er for høye, er størst blant dem med lavest utdanning og minst blant dem som har høyere utdanning.

Hvis dere trashy mennesker som klager, bare hadde vært litt høyere utdannet, ville dere innsett at dere tar feil. Skjønner’u?

I Nationens opprinnelige sak blir man kjent med noen personer som drar til Sverige for å handle billig, og man gir ordet til Trygve Hegnar, som forklarer at det finnes store forskjeller i befolkningen.

Men NTB (og dermed også Dagbladet et al.) gjengir kun uttalelsene til professor Runar Døving ved Høyskolen Kristiania: Folk vet egentlig ikke hvor mye de bruker på mat, og i virkeligheten bruker de veldig lite:

Han peker på at mens mat utgjorde 40 prosent av nordmenns husholdningsbudsjett på 50-tallet, så utgjorde matvarer 12 prosent av husholdningsbudsjettet i 2012, ifølge Statistisk sentralbyrå.

En slik gjennomsnittsbetraktning brukes altså til å avfeie at maten kan være for dyr. Man må nesten være kaviarsosialist for ikke å innse at de voksende lønnsforskjellene i befolkningen gjør at det blir flere personer i det nedre lønnssjiktet som enten bruker relativt mye av inntekten på mat, eller som kjøper mat av lavere kvalitet enn de ønsker for ikke å bruke så mye som de ellers hadde gjort.

I Nationen får Døving boltre seg noe mer på dette punktet. Folk bruker lite penger fordi de mangler kultur i tillegg til utdannelse:

– Dessuten er nordmenn ekstremt gjerrige på mat. I andre land spiser de varm mat og gode måltider til lunsj, mens vi nordmenn spiser et par brødskiver, og vi har ingen kultur for å spise på restaurant på hverdagene, sier Døving.

Det er kanskje ikke så lett for professoren å få øye på det man av og til kaller to tredjedelssamfunnet, basert som han ifølge telefonkatalogen er på Majorstua i Oslo. Hvem pokker bryr seg om den siste tredjedelen, som forresten har økt til 38 prosent? Rasister er de sikkert også, med dårlig kles- og musikksmak og ditto manerer.

Døving mangler ikke bare forståelse for at et datamateriale rommer store variasjoner, han er også i ordets rette forstand en snobb: sans noblesse – uten storsinn. Heller enn å prise seg lykkelig over å befinne seg i en heldig situasjon, med en livsstil som finansieres av allmennheten, herunder også mange som ikke er like heldige som ham selv, ser han ned på dem han burde hatt omtanke for.

Hva er egentlig i veien med redaksjonene som hanker inn slike orakler?

Med sin uopplyste, statsstøttede snobbisme er denne klasseforaktende mannen altså – forøvrig i likhet med en tidligere mislykket terrorist – blitt satt til å opplyse allmennheten og utdanne unge mennesker.

Sørg for at ungene velger studium med omhu, folkens, så ikke utdannelsen deres blir et forklaringsproblem. En dag vil de trenge noe annet enn innbilskhet, fjas og forakt.

 
 

Kjøp «Godhetens tanketomme ondskap» av Kent Andersen her.