Sakset/Fra hofta

Bildet: Trond Giske som handels-og industriminister under et besøk til Qatar i april 2010. Foto: Mohammed Dabbous/Reuters/Scanpix 

Tirsdag kl 1300 settes sentralstyremøtet i Arbeiderpartiet. Det er nærmest umulig å forestille seg at Trond Giske vil være nestleder når møtet er ferdig.

Jonas Gahr Støre vil legge frem en vurdering og anbefaling. Den vil med stor sannsynlighet konkludere med at Giske ikke lenger har hans tillit. Så er det opp til sentralstyret om de er enige. Det er de høyst sannsynlig. Da gjenstår det for Giske å ta mistilliten ad notam og trekke seg.

– Hvis Støre sier til sentralstyret at Giske ikke kan fortsette, så vil han få støtte for det. Da vil ikke Giske ha noe annet valg enn å trekke seg frivillig, sier Arne Strand, mangeårig kommentator for Dagsavisen, til NTB.

– Giske har mistet så mye tillit både i partiet, hos Støre og nestlederkollega Hadia Tajik at det ikke vil være mulig for ham å fortsette, mener Strand.

En annen ting som tyder på at Giske er på vei ut, er at det er forbausende få som har stått opp for ham, påpeker han videre. Giske regnes for å ha et stort nettverk og mange støttespillere, særlig på venstresiden i Arbeiderpartiet.

– Det har vært helt taust fra de folkene som tidligere ville slått ring om ham, sier Strand. (NTB)

Giske har utfordret andre ledende tillitsmenn, først ved ikke å ta mer ansvar for valgnederlaget, selv om han etter sigende var den reelle valgkampgeneralen. Men mest provoserende var det at han vippet ut Marianne Martinsen som finanspolitisk talsmann, selv om Martinsen hadde sagt tydelig fra om at hun gjerne ville fortsette. Det var brutalt og flere enn Martinsens rådgivere tok sin hatt og gikk. Det var denne lederstilen som mange i Ap er lei av. Da damehistoriene kom føyde de seg inn i et mønster: Mangel på respekt for kvinners integritet fløt over i politisk maktbrynde. En farlig cocktail. De som advarer mot at seksuelle rykter kan brukes i en politisk maktkamp, slik Anniken Huitfeldt gjorde, misser dette poenget.

#metoo-bevegelsen representerer en politisk kraft som går på tvers av partiskiller og vanlige kommandolinjer. Giskes støttespillere har ikke helt fått med seg det. De føler at rykter og varsler brukes mot Giske. Men det er en rekyl han selv er ansvarlig for. Hvis det ikke hadde vært så mange saker og de dannet et tydelig mønster, ville Giske kunne ridd stormen av. Det er kombinasjonen av jenter i ung alder og Giskes pågåenhet som er blitt en for stor belastning.

En gammel LO-topp som Leif Sande, nå Stortingsvara, tar Giske i forsvar. Når en annen Ap-politiker, Anne Odden, blir provosert og legger ut en tegning med teksten: «Fin blink for en Magnum 44», flyr Sande i flint og truer med anmeldelse. Odden beklager og gemyttene roes, men skaden er skjedd: Episoden viser sterke motsetninger og at Ap-politikere behandler hverandre som fiender.

Sekretariatsleder  for Ap på Stortinget, Hans Kr. Amundsen, har vist seg å være representant for den gamle kulturen som ikke forstår hva som foregår. Han kaller det en enkeltepisode som ikke vil få konsekvenser.

– Det er ingen grunn til å tolke den inn i en større sammenheng. Anne Odden beklaget umiddelbart, offentlig og direkte til Leif Sande, og kalte det en svært dårlig spøk. Jeg ser ikke at dette skal få noen videre konsekvenser, sier Amundsen til NTB.

Men det er jo nettopp en større sammenheng episoden inngår i. Alle andre ser den og den forsvinner ikke selv om Amundsen benekter at den finnes.

Det har vært Arbeiderparti-ledelsens problem i lang tid: Den ser ikke sammenhenger andre ser, ikke minst velgerne.

Derfor befinner Ap seg på et lavmål og i krise.

Hvis ikke Ap begynner å peile seg inn på «sammenhengene» vil det ikke komme ut av krisen heller.

Kjøp Kent Andersens bok her!