Nytt

Folk vandrer i bønn gjennom skogen ved grensen mellom Polen og Tsjekkia, ikke langt fra Szklarska Poreba, den 7. oktober 2017. Foto: David W. Cerny / Reuters / Scanpix.
 

Minst 150.000 polakker deltok lørdag på 4000 forskjellige steder langs Polens yttergrense i en felles bønn om at Gud må redde Polen og verden.

Langs landegrensen, ved nordgrensen mot havet, ute i båter og på internasjonale flyplasser i det dypt katolske landet, deltok mennesker i alle aldre og i all slags vær i den såkalte rosenkransbønnen. Selv polske soldater i Afghanistan sluttet seg til. Flere steder holdt man også prosesjoner.

Det liturgiske innholdet det er tale om, er en serie bønner rettet til jomfru Maria, som ikke sjelden utføres idet man teller dem ved hjelp av snorer med et kors og flere kuler, som flere katolikker bruker. Folk som var med, dannet også menneskelige kjeder på mange steder.

Den ekstraordinære begivenheten ble arrangert på et initiativ fra en stiftelse i Warszawa kalt Solo Dios Basta (Gud alene er nok), som fikk bifall fra de katolske biskopene i Polen. I forbindelse med en messe som ble kringkastet på den katolske radiokanalen Radio Maria, oppfordret Krakows erkebiskop Marek Jedraszewski til å delta i bønnen. Han la til at de vestlige landene må vende tilbake til de kristne røttene, slik at Europa kan forbli Europa.

Kirkens offisielle syn er naturligvis at massebønnen, trolig den største i Europa i år, hadde en rent religiøs dimensjon. Men tatt i betraktning tiden vi lever i, hadde såvel initiativet som gjennomføringen utvilsomt også en politisk dimensjon. Polens regjering tar i disse tider til motmæle mot omfordeling av muslimske asylsøkere til sitt land.

Men det er fremfor alt valget av dato som er symbolsk. Den 7. oktober markeres nemlig kristenhetens seier over ottomanerne ved slaget i Lepanto i 1571, og den seieren oppfattes gjerne som begynnelsen på slutten for det andre store islamske ekspansjonsforsøket i Europa. På kristenhetens side var da også flere av deltagerne i slaget inspirert av den kirkelig velsignede Maria-kulten som rosenkransen representerer.

Arrangøren la ikke altfor mye skjul på dette, og flere av deltagerne som snakket med reportere, var også fullt klar over den historiske referansen. Associated Press skriver:

«In the past, there were raids by sultans and Turks and people of other faiths against us Christians,» said Januszewski, a mechanic who traveled 350 kilometers (220 miles) to Gdansk from Czerwinsk nad Wisla.

«Today Islam is flooding us and we are afraid of this too,» he added. «We are afraid of terrorist threats and we are afraid of people departing from the faith.»

Den 65 år gamle Halina Kotarska, som hadde reist 230 kilometer for å delta i bønnen, ordla seg på lignende vis:

She said she was also praying for the survival of Christianity in Poland and Europe against what she sees as an Islamic threat facing the West.

«Islam wants to destroy Europe,» she said. «They want to turn us away from Christianity.»

Støtten til et arrangement med en viss brodd mot islam fra erkebiskopen av Krakow, er avgjort et viktig signal. Det bringer tankene hen på pave Johannes Paul den andre, som hadde nettopp det embedet før han ble pave, og hans stillingtagen mot kommunismen mot slutten av den kalde krigen – noe USAs president Donald Trump minnet om under sin store tale ved statsbesøket i Polen.


Folk ber med rosenkransen på stranden i Gdansk den 7. oktober 2017. Foto: Agencja Gazeta / Jan Rusek / Reuters / Scanpix.
 

Det er nok ikke alle som vil se det på den måten, og kritikere har benyttet betegnelsen «islamofobi» om det hele. BBC bruker ordet «controversial» om et arrangement som nokså sikkert har overveldende støtte i Polen, trolig også i mange vesteuropeeres hjerter. I en AFP-melding omtales Radio Maria som «ultra-Catholic» – et adjektiv NTB også benytter i omtalen av den religiøse «demonstrasjonen», vel vitende om hva slags konnotasjoner forstavelsen ultra- fremkaller.

Saken er at den aktuelle radiostasjonen – som ble opprettet som svar på Johannes Paul den andres oppfordring til ny evangelisering, og kringkaster i mer enn femti land – representerer fullstendig mainstream katolisisme, helt i samsvar med kirkens offisielle doktrine.

Vel så interessant som venstreorienterte journalisters syn på saken, er konturene av splittelse som kan øynes i romerkirken. På det katolske grunnplanet Europa rundt finnes en betydelig skepsis mot islams fremvekst, mens mange i det kirkelige hierarki legger ut velkommen-matten, og helst ikke ser at initiativer som det polske får smitteeffekt. Utfallet av det som kan bli – eller allerede er – en intern maktkamp i kirken, kan bli av avgjørende betydning for Europas evne til å motstå trykket fra islam.

Kirken er sånn sett et institusjonelt uttrykk for et dilemma som går tvers gjennom hodet på mange europeere: Skal vi eller skal vi ikke forsvare vår egen sivilisasjon?

 

Die Welt – New York TimesAskanewsDaily MailBBC