Kommentar

Er det ingen som tør å si å si at et menneske uten ansikt ikke har noe å gjøre på et politisk møte i Norge? Har vi blitt så redde for de mest ekstreme muslimene at vi er ferdig underkastet? Er det for sterkt å vise frem denne siden av det nye Norge så kort tid før valget? For ubehagelig?

Document har undersøkt grundig, men vi kan ikke se at bildet er publisert noe sted. Hvorfor vil ingen medier vise det?

Natt til onsdag tikket det inn en NTB-melding om en av de mange valgkampdebattene som naturlig nok er vanlige i disse dager, men omstendighetene var i dette tilfellet uvanlige: Den etterhvert nokså uglesette organisasjonen Islamsk Råd Norge (IRN) – som fikk statsstøtten frosset av Kulturdepartementet etter ansettelsen av den niqab-bærende Leyla Hasic – var arrangør, og blant temaene som ble diskutert, var muslimske fosterforeldre. Disse er visstnok altfor få til å dekke alle muslimske barn som trenger fosterhjem.

Men også NTBs rapportering – tilsynelatende ikke gjengitt av andre større medier enn Nettavisen – var uvanlig, all den tid de eneste navnene på tilstedeværende som ble oppgitt, var IRNs generalsekretær Mehtab Afsar, psykologspesialist Judith van der Weele og seksjonssjef Unni Nygaard i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Ingen av disse tre er politikere, langt mindre stiller de til valg. Så hva bestod den politiske debatten i? Har noen programfestet noe om muslimske fosterhjem? Saken var heller ikke ledsaget av bilder.

I fravær av annen dekning – temaet islam er tilsynelatende ikke prioritert i en tid hvor Allahs sønner gjør seg gjeldende demografisk og som terrorister – gakker man hen til Vårt Land. Avisen var oppgitt som NTBs kilde, og hadde ganske riktig et oppslag om arrangementet i papirutgaven onsdag. Man leter forgjeves også i Erlend Friestads tekst etter politikere, men man finner navnet på nok en fagperson: Marit Klemp Stephansen i barnevernet i Sandnes.

Et søk etter flere NTB-saker om arrangementet gav ingen resultater, men derimot viste det seg mulig å spore opp ni NTB-bilder av det, som ikke var vedlagt selve saken. Fire av dem viser politikere i panelet, og man finner ut at disse var Seher Aydar (Rødt), Frode Jacobsen (Ap), Petter Eide (SV), Aisha Naz Bhatti (SP), Espen Andreas Hasle (KrF), Stefan Heggelund (Høyre), Himanshu Gulati (Frp) og Abid Raja (Venstre).

På de andre bildene, som ingen medier har benyttet, får vi se menneskene bak Islamsk Råd Norge: styreleder Zaeem Shaukat, generalsekretær Mehtab Afsar og administrasjonskonsulent Leyla Hasic:


Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix.

Det blir straks klarere hvorfor dekningen er mangelfull: Leyla Hasics ansiktstildekkende plagg er en påminnelse om hva IRN står for, og det er like uvelkomment som det er påtrengende. Som så ofte ellers er det tingene vi ikke skal få se som er viktigst. Slik kan altså et valgmøte i Norge anno 2017 fortone seg.

I fravær av nærmere undersøkelse kan man altså tro at det har funnet sted et vanlig møte, men det handler ikke om noe vanlig møte. Niqab er forbudt i det offentlige rom i Frankrike og andre steder i Europa, og det fremkaller gjerne en egen uhyggefølelse blant folk som ikke er islamister. Islamistflagget på Hasics hode er en provokasjon. Skal tro hvordan det ligger an med statsstøtten for tiden?

Stemningen må ha vært nokså klam og fremmed, men ingen av de tilstedeværende har nevnt det hersens plagget etterpå. Det hersker omertà omkring elefanten i rommet. Er det ingen som vil ta belastningen ved å si at et ansiktsløst individ ikke har noe å gjøre på et politisk møte i Norge? Er den norske offentligheten allerede så redd for de minst forsonlige muslimene at den er ferdig underkastet? Er det for sterkt eller ubehagelig å vise frem denne siden av det nye Norge så kort tid før valget?

Et Google-søk viser at Vårt Land også har to saker på nett for sine abonnenter, skrevet av Andreas Haakonsen og illustrert med bilder av politikerne. Vi får endelig vite at «muslimhets og rasisme» var hovedtemaer. Ordstyrer og informasjonsleder i IRN Yasir Ahmed spør panelet om de erkjenner at det er økende muslimhets. Rødt, SV og Ap svarte bekreftende, og gav delvis regjeringen skylden. Men Abid Raja, som ser ut til å ha vært i sitt ess, inntok en annen posisjon:

– Nå har vi snakket i en time om at muslimer er ofre. Men la oss være ærlige: vi er ikke ofre. Norske muslimer har det egentlig ganske bra og må ut av offermentaliteten. Mye av hetsen mot muslimer er uakseptabel og treffer oss blindt, men vi må ikke grave oss ned i en tankegang om at vi er hetset, sa Raja og provoserte med dét flere i salen.

I andre land blir folk drept for sin religion, tilføyde Raja etterpå. Vi må snakke om problemene i de muslimske miljøene, sa han. Venstre-kandidaten gikk også til frontalangrep på Islamsk Råd:

– Dersom man skal klare å bygge bro mellom majoritetssamfunnet og minoritetssamfunnet, mellom muslimer og storsamfunnet, er man nødt til å ha gode brobyggere. Mehtab Afsar har mistet tilliten overfor så å si et samlet Storting og har en konflikt med kulturministeren. Dette tjener ikke muslimenes ve og vel.

Grunnen til Afsars konflikt med kulturministeren befant seg ubehagelig lett synlig i lokalet. Avisen som var tilstede, omtaler konflikten, men nevner ikke engang navnet på henne som er årsaken til den – langt mindre illustrerer de hva årsaken består i. Dette skuespillet og denne fortielsen sier mye om fraværet av intellektuelt mot i norsk offentlighet.