Sakset/Fra hofta

Bildet: Edward Snowden hører ikke hjemme i Obamas presidentperiode. Han skulle tilhørt en republikansk president, da ville brikkene falt på plass. 9/11 var utløsende, men systemet fikk sin omnipotente karakter under den mest liberale presidenten. Dette har undergravet venstresidens moral, selv om det ikke snakkes om. Snowden er en figur som dukker opp i historien og som det ikke er lett å bli klok på. Men det han avslørte er reelt nok: Et system for total kontroll. Bildet er tatt 21 juni 2013. Foto: Bobby Yip/Reuters/Scanpix

Vi har dårlig samvittighet hvis vi har hatt to dager med «Støre». Virker det monomant? Vi kan «høre» de pene menneskene mumle  at hensikten er tydelig: Å utnytte bryggesaken til minste trevl. Det er et tegn på dårlig karakter, forstår vi.

Men så kommer vi tanker om en annen kampanje: Den mot USAs president. Den kjører dag og natt på begge sider av Atlanteren, og til forskjell fra bryggesaken: Det er ingen norsk statsminister som rykker ut og tar ham i forsvar.

Tvert imot. Prinsippet som følges er rettsstaten snudd på hodet: Alt som kan vendes mot deg vil bli brukt.

Derfor kan vi lese på NTB hver gang en amerikansk Obama-tjenestemann rister på hodet og sier at Trump må avsettes, som tidligere director of national intelligence, James Clapper:

– Jeg stiller virkelig spørsmål ved evnen hans til å ha dette embetet, og jeg begynner også å lure på om han er motivert for det, sa Clapper til CNN tidligere i uka.

– Hvor mye lengre må nasjonen lide under dette marerittet, la han til.

Den samme ultimative språkbruken: Diagnose og spørsmål om tvangstrøye. Hvor lenge kan ansvarlige mennesker tillate at dette – dvs presidentstyret til Trump –  pågår?

Samme behandling utsettes Sylvi Listhaug for. Når Njål Høstmælingen blir bedt om å kommentere Listhaugs forslag om at folk som har fått avslag på asylsøknaden skal interneres, sammenligner Høstmælingen forslaget med nazistens okkupasjon av Norge. Det er merkelig at det er den eneste epoken av historien som Listhaug assosieres med.

Det samme gjelder Trump. Mediene nekter å godta at Trump gjør det politikere alltid har gjort: Appellerer til sine velgere. Hver gang Trump snakker rett til velgerne blir mediene hysteriske. Han har aldri vært så ille, sier de.

På et eller annet tidspunkt vil velgerne slutte å la seg sjokkere. Virkningen er allerede avtagende. I stedet vil de kanskje spørre om det ikke er noe hos Trumps verste fiender som forklarer deres hat.

James Clapper satt i Kongressen i 2013 og løy Amerika opp i ansiktet. Han fikk spørsmål om etterretningstjenestene overvåket borgerne. – Nei, sa Clapper, i så tilfelle skjer det i vanvare. Det var ren løgn. Det skulle bare gå noen måneder før Snowden hoppet av og fortalte om et system uten sidestykke.

Når NTB siterer Clapper så får de ikke med hvor ekstremt han uttrykker seg om USAs president, hvis embete han tidligere tjente:

Clapper slammed «this behavior and this divisiveness and the complete intellectual, moral and ethical void that the president of the United States exhibits,» and wondered «how much longer does the country have to, to borrow a phrase, endure this nightmare.»

I mange land ville dette blitt stemplet som oppvigleri og undergraving. Men i dagens USA er det blitt et hederstegn å uttrykke seg slik. Med mer eller mindre subtile oppfordringer til å avsette presidenten med «ekstraordinære metoder».

Da Snowden ble spurt hva det var som utløste hans beslutning om å avsløre USA overvåkingsnett, så var det nettopp Clappers løgner i Kongressen:

“Sort of the breaking point was seeing the director of national intelligence, James Clapper, directly lie under oath to Congress. … Seeing that really meant for me there was no going back.”[32]

Dette systemet utfoldet seg altså under den mest liberale president ever, og de samme tjenestemennene som overså det, angriper Trump for å være en trussel mot nasjonen.

Her er det lett å bli rundspilt, fordi maktspillet til liberalerne og venstresiden er så frekt at et godtroende menneske ikke kan tro det er mulig.

Hevet over mistanke

I mafia-filmer er Cosa Nostra hevet over mistanke. Det samme var og er Obamas gutter. Uansett hva de har gjort, de skal ikke tas. Dette har å gjøre med Obamas smartness. Da han ansatte folk måtte de ikke ha noe på rullebladet. Men når de er innenfor hans krets kan ingenting røre dem.

On December 19, 2013, seven GOP members of the United States Senate’s House Judiciary Committee called on Attorney General Eric Holder to investigate Clapper, stating «witnesses cannot be allowed to lie to Congress.»[47]

In January 2014, Robert S. Litt, general counsel to the Office of the DNI, stated that Clapper did not lie to Congress,[48] and in May 2015 clarified that Clapper «had absolutely forgotten the existence of» section 215 of the Patriot Act.[49]

En director of national intelligence som glemmer Patriot-loven? Å si noe slikt offentlig er å fornærme offentlighetesn intelligens.

In January 2014 six members of the House of Representatives wrote[50]to President Obama urging him to dismiss Clapper for lying to Congress,[51][52] but were rebuffed by the White House.[53]

Caitlin Hayden, a White House spokesman, said in an e-mailed statement that Obama has “full faith in Director Clapper’s leadership of the intelligence community. The Director has provided an explanation for his answers to Senator Wyden and made clear that he did not intend to mislead the Congress.”[53]

Denne immuniteten inngir en følelse av usårbarhet og at man kan tillate seg hva som helst. Det var ikke en republikansk president som avlyttet privattelefonen til Angela Merkel. Det var Obama.

Vi har aldri sett noe lignende i nyere amerikansk historie. Den avgåtte presidenten fører krig mot etterfølgeren, og mediene og demokratene danner til sammen en samlet front.

Det er på denne bakgrunn man må forstå at Trump har hentet inn enda flere generaler. De skaper orden i rekkene og en lojal kommandokjede.

Men generalene vet ikke helt hva de skal gjøre med den hvite etnonasjonalismen som liberalerne forsøker å klebe til Trump. Liberalerne har virvlet opp hele USAs historie og lagt den i vektskålen.

Det er en type krisemaksimering som vi ellers bare kjenner fra revolusjonær marxisme.

Mens Europa virker trett av terror og problemer det ikke ser noen løsning på, er USA ved å få akutt Trump-mania.

Finnes det noe Vesten lenger?