Kommentar

Bilde: Solveig Fiske, biskop i Hamar. Foto: kirken.no

Den norske kirkes omsorg for islamske interesser er nå så langt kommet at Kirken er i ferd med å svikte sitt kall.

Kirken har beveget seg langt vekk fra det som var utgangspunktet. Kirkens hovedoppgave er å drive evangelisering, det vil si å forkynne evangeliet om Jesus Kristus og kalle folk til omvendelse og tro.

Det var rett før han forlot jorden at Kirkens grunnlegger utstedte misjonsbefalingen: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til mine disipler».

I vår tid er dette et glemt avsnitt i Skriften. Misjon drives i all hovedsak av organisasjoner utenfor Kirken, som har redusert seg selv til en offentlig finansiert seremoniforretter for de store anledninger og med stadig færre medlemmer.

Men Den norske kirke har tatt det tapte igjen ved et stadig sterkere politisk engasjement. Det er ikke grenser for emner hvor Kirken mener seg å ha kompetanse. Da oljeeventyret begynte for snart 50 år siden, utstyrte Kirken seg med såkalte «oljeprester» på plattformene i Nordsjøen. Nå er olje blitt fy-fy, særlig hvis den utvinnes i Nord-Norge.

Det er imidlertid ikke Kirkens medlemmer som ytrer seg i politiske spørsmål, men en del biskoper. Mange av dem opptrer mer pave’te enn Paven og fungerer mer som politiske kommissærer for venstresiden enn åndelige veiledere og menighetsutviklere.

SV’eren Solveig Fiske er biskop for Innlandet. Hun ytrer seg om løst og fast, særlig det første. Da det fra regjeringshold nylig ble ymtet frampå om at folk burde melde fra om tilfeller hvor folk som har fått oppholdstillatelse reiser på ferie til det landet hvor de angivelig ble forfulgt, kalte besitteren av Hamar bispestol det for «angiveri».

Så da vet vi det: Det er Kirkens syn at det er angiveri å melde fra om folk som har løyet seg til asyl i Norge. Da er det vel angiveri også å orientere politiet om seksuelle overgrep i kirkelige miljøer. Og hvis vi ser en beruset person sette seg inn i bilen for å kjøre på offentlig vei, så gjør vi oss til angivere hvis varsler politiet. Gro Harlem Brundtland oppfordret følgelig til angiveri da hun i en nyttårstale som statsminister etterlyste «nabokjerringa» – en person som tar ansvar og sier fra når noe er galt. Hamar-bispen er derimot en forsvarer for dem som urettmessig lyver seg til et gode.

Kirken later til å ha glemt misjonsbefalingen – å forkynne evangeliet for dem som i Skriften kalles hedninger. Muslimene er hedninger i bibelsk forstand. Derfor er det sendt norske misjonærer til muslimske land i Afrika og Asia. Nå er muslimer kommet til Norge i hundretusentall, men Kirken ser ikke dem som noen misjonsmark. I Rogaland, og for alt vi vet også andre distrikter, har Kirken i stedet utnevnt og finansiert en såkalt dialogprest. Dialog, men ikke forkynnelse for hedninger. Det er Kirkens prioriterte linje.

Det er Luther-jubileum i år. Luther skilte mellom de to regimenter – det åndelige og det verdslige. Nå er Den norske kirke hovedsakelig opptatt av det verdslige, hvor Kirkens fremste talsmenn opptrer som evangelister for den politiske venstresiden og er bidragsytere til en samfunnsdebatt på venstreorienterte premisser.

Det er ikke rart at mange føler seg fremmed i en slik kirke og søker andre arenaer for sin trospleie når Kirkens veivalg grenser til det ukristelige.

 

Ragnar Larsen har lang fartstid i pressen, som redaktør i Arbeidets Rett, Røros, Nordlands Framtid, Bodø, og til sist Haugesunds Avis. Innimellom Nordlands Framtid og Haugesunds Avis var han i ni år banksjef i Nordlandsbanken.

Les også

-
-
-
-