Tavle

Den tyrkisk-norske ateisten og eks-muslimen Cemal Knudsen Yucel er ikke begeistret for statsministerens velsignelse av mega-eid-feiringen. I en post på Facebook har han dette å si om den islamistiske revirmarkeringen i Oslo:

Islam får for mye plass i norsk media. I Dagsrevyen på NRK kunne man i dag se en strålende fornøyd statsminister sammen med hijabkledde kvinner og munker fra det 12. århundre.

Det komiske er at hun snakker om å bekjempe splittelse til et dypt religiøst publikum, og jeg tør påstå at de fleste av disse ønsker å holde egne barn utenfor det norske samfunn – i islams navn.

Jeg er dritt lei av å se politikere og media legitimere religion, og det blir bare mer og mer snakk om islam og islamske verdier på TV.

Jeg som tidligere muslim har for øvrig aldri opplevd denne type feiring i mitt eget muslimske fedreland. Der feiret man med familie, og ikke på en stadion med 8000 andre.

Dette viser hvor effektivt islam bygger makt i samfunnet de operer i.

Når skal Erna besøke Jehovas vitner, Filadelfia eller oss ex-muslimer? Eller var dagens opptreden et kynisk forsøk på å stjele stemmer fra AP velgermasse? Ja, for vi vet at 80 % av muslimene stemmer på AP (kilde: Nettavisen 27.12.2016).

Man kan spørre seg hvorfor ikke det norske storsamfunnet har etterstrebet en dypere relasjon til moderne mennesker av muslimsk opphav som verdsetter de vestlige frihetsverdiene. Det vi ser i stedet, er at man omfavner personer som tar ufrihet med seg.

Dette fenomenet gir seg merkelige utslag. Drammens Tidende dekket søndag en feiring av id i en idrettshall i Buskeruds hovedstad, hvor det var samlet flere hundre somaliere. Man kunne ha spurt seg hva som er grunnen til en slik monokultur i flerkulturen, men journalisten biter seg merke i noe annet:

Det virker kanskje uvant for oss, men i Gulskogen-hallen var det trukket et forheng tvers over hallen slik at kvinnene satt på den ene siden, og mennene på den andre.

I et av verdens mest likestilte land er det ingen egentlig misbilligelse å spore hos journalisten idet han formidler et inntrykk som måtte ha fått Camilla Collett til å snu seg i graven.

Uttrykket «uvant for oss» bærer snarere bud om en slags fascinasjon – nesten en tiltrekning. Om vi spoler noen tiår tilbake i tid, kunne det samme uttrykket ha vært benyttet om bruk av hvitløk i maten.

Mens statsministeren sammenligner begivenheten med julen, er ikke reporteren snauere enn at han slenger på en høytid ekstra:

Men først og fremst er Id en stor fest, som til en viss grad kan sammenlignes med en kombinasjon av norsk jul og påske. Etter én måned med faste fra soloppgang til solnedgang, så feires dagen med mye og god mat, samt gaver.

For Erna Solberg handler det også om mat, foruten samvær med slektninger og en dæsj spiritualitet. Det var kanskje godt hun tok med det siste. Næringsopptak og omgang med familiemedlemmer er jo tross alt noe som ikke skiller oss vesentlig fra dyrene, mens åndelighet gjør det.

Men den åndeligheten som får en viss islam til å stenge utsikten til de djevelske fristerinnene av noen kvinnfolk, er altså ikke noe som samler oss.