Blant Arthur Koestlers (1905-1983) verker finner vi Arrival and Departure (1943), som ble utgitt i Den gule serie i 1946 med norsk titel Ankomst og avreise, oversatt av Sigurd Hoel (1890-1960). Det nedenfor siterte er knapt et sidetema i romanen, og er hentet fra en samtale mellom hovedpersonen Peter Slavek, som er på flukt fra nazismen i Europa, og oppholder seg midlertidig i et nøytralt land, som etter alt å dømme er Portugal. En av de personer han støter på, er Bernard, en tysk nazist.

Jeg leste den norske oversettelsen av Ankomst og avreise på begynnelsen av 60-tallet, samtidig med at debatten rundt norsk medlemskap i EEC begynte å bli (skal vi si) opphetet. Jeg erindrer fortsatt at en ihuga EEC-tilhenger – som jeg ellers hadde meget stor respekt for – presenterte en argumentasjon for EEC som i hovedtrekkene (selvfølgelig minus det helt uspiselige) hadde hovedtrekkene (overnasjonalitet og «fri flyt») felles, med det gjengitte sitatet:

Lukk øynene. Tenk Dem Europa helt bort til Ural som et tomt felt på kartet. Der finnes bare energiområder: vannkraft, magnetiske malmgruver, kulleier under jorden, oljekilder, skoger, vinhager, fruktbart og magert land. Forbind disse energikildene med blå, røde og gule linjer, så vil De få distribusjonsnettet. Blå: det elektriske kraftnettet som strekker seg fra de norske fjordene til Dnjeprdemningen: rødt: den kontrollerte strømmen av råmaterialer: gult: den regulerte handelen med varene. Trekk sirkler med forskjellig radius omkring skjæringspunktene, og De får industrisentrene: regn ut det menneskelige arbeid som skal til for å opprettholde nettet på hvert enkelt punkt, og De får den tilsvarende befolkningstettheten i hvert distrikt, hver provins og hvert land, fordel dette tallet på den mengden av hestekrefter den produserer, og de får levestandarden for befolkningen. Stryk ut de latterlige, krokete grensene, de kinesiske murene som går tvers over energiområdene våre, riv ned eller flytt industrier som tankeløst er bygd opp på gale steder, likvider overflødig befolkning på steder hvor det ikke er bruk for den. Flytt befolkningen i visse distrikter, om nødvendig hele nasjoner, til steder hvor det er bruk for dem, og sett dem inn i den produksjonsgren som rasemessig passer dem best, stryk ut forstyrrende kraftlinjer som kan påvirke dette nettet – det vil si kirkene, oversjøisk kapital. filosofiske, religiøse, etiske eller estetiske systemer fra fortiden.

Og videre:

Se på kartet: Vi ligger midt i et energifelt. De vil finne de fleste krysningspunktene på vårt territorium. Den samme sentrale beliggenheten som gjorde oss til Europas slagmark, gjør oss nå til springbrett for den nye verdensstaten.

Etter alt å dømme henspilles det her på Tyskland.

Som nevnt ble dette skrevet allerede i 1943 – og den første begynnelse til EEC – Kull- og stålunionen – trådte i kraft først i 1952.