Klokken tikker mot 1. september. Da utløper de midlertidige avgiftskuttene Stortinget tvang igjennom mot regjeringens vilje i mars, og veibruksavgiften på bensin og diesel går fra null tilbake til full sats.

Jan-Erik Rafoss, initiativtakeren bak aksjonsgruppen Dieselbrølet, advarer om at prisen kan nærme seg det historiske toppnivået fra i vår.

– Om ikke avgiftskuttet blir forlenget, kan den fort komme opp i det. Den har jo allerede vært oppe i 24–25 kroner med avgiftskuttet, sier Rafoss til Document.

Kravet fra aksjonsgruppen er det samme som i mars.

– Vi forlanger, som vi har sagt fra start, en makspumpepris på 20 kroner for autodiesel og 15 for anleggsdiesel.

– Avgiftskuttet må forlenges, og helst bli permanent.

Fire kroner rett på toppen

Regnestykket er enkelt. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) oppga selv at avgiftskuttene ga et samlet fall i dieselprisen på 4 kroner og 26 øre literen. Legges de tilbake 1. september, kommer det påslaget rett på toppen av dagens nivå.

Med 24–25 kroner som utgangspunkt lander man på 28–29 kroner. Da skal det lite til i råvaremarkedet før 30-tallet er et faktum igjen.

Sist det skjedde, var i mars. Da passerte pumpeprisen på diesel 30 kroner literen for første gang i norsk historie, drevet av krigen i Midtøsten og stengt trafikk gjennom Hormuzstredet. Snittprisen i februar hadde vært 19,82 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

I skrivende stund er bensinprisen nasjonalt rundt 20 kroner literen, og dieselprisen er omtrent 21–22 kroner per liter.

Fra Kvinesdal til Stortinget

Reaksjonen begynte i et klubbhus i Kvinesdal. Lastebileier Rafoss samlet sjåfører, bønder og anleggsfolk til en kjør-sakte-aksjon på E39 fredag 27. mars. Aksjonen spredte seg samme dag til E6 i Østfold, E18 i Telemark og en rekke andre hovedveier. To uker senere rullet konvoier med lastebiler, traktorer og personbiler inn mot Oslo.

Presset virket. Torsdag 26. mars overkjørte Høyre, FrP, Senterpartiet og KrF Ap-regjeringen og vedtok å sette veibruksavgiften på drivstoff til null fra 1. april til 1. september. Stoltenberg måtte gjennomføre et vedtak han selv hadde advart mot.

– Vi kommer til å gjennomføre det flertallet har bestemt. Det er dét som er folkestyre og demokrati, sa finansministeren til pressen etter voteringen.

Fra 1. mai kom også kutt i CO2-avgiften på diesel, anleggsdiesel, sjøfart og fiskeflåten.

Prisene falt til femårsbunn

Effekten ble kraftigere enn ventet. I mai registrerte Nettavisen pumpepriser ned mot 17 kroner literen – de laveste reelle prisene siden desember 2020. I slutten av juni bunnet prisene ut, og siden har de krøpet oppover igjen.

Forskjellene mellom stasjonene er store. Da Bladet Vesterålen besøkte Sortland i juli, kostet dieselen over 20 kroner literen, mens prisene i Sørøst-Norge lå langt lavere. Tall fra Drivstoffappen har vist over fem kroners forskjell i snittpris mellom norske kommuner.

Politisk splittelse

Senterpartiet og Fremskrittspartiet har begge tatt til orde for å forlenge kuttene.

– Ideen om at man nå skulle begynne å øke avgifter igjen i revidert nasjonalbudsjett, ser jeg på som utenkelig, sa Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum til VG i mai.

Stoltenberg har på sin side regnet på prislappen: 3,3 milliarder kroner for kuttet frem til 1. september, 8 milliarder dersom det varer ut året.

MDG har vært den skarpeste kritikeren.

– Dette var først og fremst en gavepakke til de aller rikeste i Norge, som kjører ti ganger så mye bensinbil som dem med dårlig råd, sa finanspolitisk talsperson Ingrid Liland til Nettavisen.

Møtte Støre – gikk tomhendte derfra

Aksjonistene møtte statsminister Jonas Gahr Støre i april. De fikk ingen løfter.

– Vi ble hørt, men det hjelper ikke hvis prisene stiger igjen senere, sa Rafoss etter møtet.

Nå er «senere» fire uker unna. Regjeringen har foreløpig ikke varslet hva som skjer 1. september. Avgiftene kommer tilbake automatisk – uten at noen trenger å stemme for det.

Kjøp «Den grønne guden» av Giulio Meotti her!