Høyre vil stanse de fire vedtakene om avgiftskutt inntil videre. – Ikke til å tro, raser Sp, mens Frp anklager Høyre for å vingle.

Høyre vil avvente å innføre avgiftskutt etter at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) advarte om at det kunne være snakk om ulovlig statsstøtte.

Finansministeren har abdisert, lyder anklagen fra finanspolitisk talsmann Nikolai Astrup. Han venter at regjeringen kommer med nye forslag i revidert nasjonalbudsjett for å finne en utvei. I mellomtiden bør CO2-avgiftskutt, som skulle tre i kraft på fredag, settes på pause, ifølge Høyre, som fremmer forslag om dette torsdag.

– Det er oppsiktsvekkende at finansministeren ikke har tatt kontakt med partiene på Stortinget for å få gjennomført Stortingets vedtak på en lovlig måte, sier Astrup i en pressemelding.

Åpen krangel mellom kutt-kameratene
Det var Høyre som sørget for flertall for å redusere avgiftene sammen med Frp, Senterpartiet og KrF. At partiet nå ønsker å sette kuttene i bero, er vanskelig å forstå for Senterpartiet.

– Høyres svik mot norsk næringsliv og norske arbeidsfolk er ikke til å tro! sier partileder Trygve Slagsvold Vedum til NTB.

Han mener Høyre med dette viser mer lojalitet til EU enn til norsk næringsliv og bilister. Frp har også liten forståelse for Høyres utspill.

– Vi er svært skuffet over Høyre når de nå vingler videre i skatte- og avgiftspolitikken. Nå hadde vi faktisk trodd at de ville stå fast på de helt nødvendige kuttene i drivstoffavgiftene. Men det de nå gjør, er å skape enda mer usikkerhet for næringslivet, sier partileder Sylvi Listhaug.

Også på rødgrønn side vekker Høyres utspill reaksjoner. Rødt kaller det «pinlig» og «norgesrekord i vingling» og mener partiet legger seg flat for EU og Esa. MDG synes derimot det er bra at Høyre har kommet «halvveis til fornuft».

– Risikerte å måtte betale tilbake
1. april ble det kuttet i drivstoffavgifter, blant annet veibruksavgiften, noe som ga billigere bensin og diesel. Fem kutt gjenstår, blant annet for diesel og næringslivet. Det var planlagt at disse skulle innføres 1. mai.

Forrige uke varslet Stoltenberg at de kommende avgiftskutt trolig bryter med EØS-avtalen. Dette inkluderer kutt i CO2-avgiften for anleggsdiesel, autodiesel og innenriks sjøfart. Stoltenberg sa også at bedrifter som mottar støtte, risikerer å måtte betale tilbake.

– Stoltenberg var ikke tydelig nok
Stoltenberg mente selv at han hadde advart mot at vedtakene kunne være ulovlige før de ble vedtatt. Han har flere ganger siden understreket at det er Stortinget som bestemmer skatter og avgifter, og at Finansdepartementet ikke ville ha annet valg enn å følge opp Stortingets vilje.

Høyre kontret med at Stoltenberg slett ikke var tydelig nok da spørsmålet ble debattert i Stortinget. Finansministeren burde tatt kontakt med finanskomiteen eller de parlamentariske lederne for å si fra, mente Høyres nestleder Henrik Asheim. Han la til at det var spesielt at Stoltenberg ikke har bedt Stortinget om mer tid til å finne en løsning, hvis det var det som var nødvendig.

–Forventer at Stoltenberg finner løsning på knipa
Høyre er bekymret for at lastebileiere og næringsdrivende kan ende med krav om tilbakebetaling. Det er beskjeden Drivkraft Norge fikk da de sjekket med Skattedirektoratet, ifølge Astrup. Han mener derfor det ikke er noen vei utenom å trekke i nødbremsen.

– Dette er ikke en situasjon det er ansvarlig å sette næringslivet i. Ingen får hjelp av en avgiftsreduksjon som må betales tilbake. Det er bedre at Stortinget finner en løsning som virker, enn at vi innfører noe som slår feil 1. mai, sier Astrup.

Frp: Avgiftskutt kan gjennomføres
Høyres linje bidrar bare til å skape mer usikkerhet, mener Frp. De står fast på avgiftskuttene.

– Først avviste Høyre vårt forslag om å kutte drivstoffavgiftene. Så snudde de og fremmet et eget forslag som fikk flertall. Etter at Stoltenberg var ute og advarte mot Esa, har Høyre sådd tvil om Stortingets vedtak skal gjennomføres. Nå snur de altså igjen og setter på pauseknappen for helt nødvendige avgiftskutt til norsk næringsliv, sier Listhaug.

NHO: Slikt må utredes først
Saken illustrerer godt hvorfor slike spørsmål må være skikkelig utredet og forberedt, lyder reaksjonen fra NHO. Slik situasjonen har blitt, vil det være klokt å avklare om det er snakk om ulovlig statsstøtte eller ikke, mener administrerende direktør Ole Erik Almlid.

– For det er ille om næringslivet risikerer å måtte tilbakebetale støtte om noen måneder eller år og får en regning som de ikke kan betale. Langsiktige, gode rammevilkår er uansett viktigere for næringslivet enn kortsiktige grep.