Gjesteskribent

Bildet: Begravelsen til den militante Hamas-lederen Mazen Fuqaha i Gaza by 25. mars. De som drepte ham kom via sjøen og etterlot seg ingen spor.Foto: Mohammed Salem/Reuters/Scanpix.

Boken Landet som lovet alt er interessant og godt skrevet, men vond å lese. Det er så mye stygt som har blitt gjort fra israelsk side som kommer fram på sidene at en blir ille til mote. Men når man har lest andre forfatteres historiske skildringer av det som skjedde, føler en at beretningen blir tvilsom og i ubalanse.

Inntil side 84 der Sidsel Wold forteller om sin tid på kibbutz er hun troverdig. Siden lar hun seg lede til å bygge på «verdenssamfunnet», folkeretten, «internasjonal lov», FN og EU uten å vise til juridisk holdbare fakta, lover og rettskraftige avtaler. Dermed får fortellingen slagside, og mye er direkte uetterrettelig.

Hun har godtatt «verdenssamfunnets» oppfatning av Israels okkupasjon av Vestbredden i Seksdagerskrigen 1967 og tolker den som en ulovlig okkupasjon.

Denne basisen, disse tolkningsbrillene blir benyttet på de neste 200 sidene i boka, og dermed blir fortellingen ubalansert, villedende og ofte direkte usann.

Hadde hennes utgangspunkt og grunnsyn, ulovlig okkupasjon vært riktig, ville boka vært et verdifullt politisk og historisk dokument. Men: «Hvor utgangspunktet er som galest…..»

For jødenes okkupasjon av Judea og Galilea (Vestbredden) i Seksdagerskrigen i 1967 var etter folkeretten en helt lovlig forsvarskrig. Øst-Jerusalem, Judea og Samaria hadde siden 1948 vært ulovlig okkupert av Jordan og ble nå frigjort. «Okkupert», javel, men ikke fra noen som hadde rettsmessig jurisdiksjon over området. Den som sist hadde det var britene med sitt Palestinamandat – og de hadde avsatt landet til jødisk bosetting.

Dette er historiske kjensgjerninger som er rettskraftige også i dag, men som av araberne, jødenes motstandere og alle antisemittene, har blitt tidd i hjel.

Det er helt utrolig, – ganske uvirkelig, – men ikke desto mindre sant at Den Norske Regjering med Børge Brende, hele EU og FN, Haagdomstolen, det udefinerbare «verdenssamfunnet» og hele muslimverdenen «fastslår» at det er en «ulovlig okkupasjon» og driver sin politikk i samsvar med det. Dette er hovedårsaken til konflikten mellom jøder og palestinere.

Hva skjer? – Misnøye, oppvigleri, terroraksjoner, «De har stjålet vårt land!» «Drep jødene», «Slett dem av kartet!», «Rett for flyktningene fra 1948 til å vende tilbake».

Dette er ikke bare min personlige mening, men en slutning som en rekke fagjurister, politikere og dommere har kommet fram til etter å ha studert internasjonale rettskraftige dokumenter.

Verdenssamfunnet/Vesten og araberverdenen tier det i hjel, for det passer ikke inn i agendaen: Støtte til muslimverdenen og antisemittismen som bygger opp til et nytt holocaust.

Men en trenger ikke være fagjurist for å kunne fastlå at dette er helt feilaktig. Det er bare å lese de rettskraftige, internasjonale vedtakene som skriver seg fra 1917, 1920 og 1922 og dra en klar konklusjon:

Israelerne har full rett til å bosette seg i hele området fra Jordanelva til Middelhavet.

Om en hver gang en leser ordet okkupasjon (hundrevis av ganger) i Sidsel Wolds bok tar høyde for at dette er feil utgangspunkt (det er nemlig en helt lovlig okkupasjon og en nødvendig jurisdiksjon av området siden det ikke er framforhandlet en avtale)   – ville en helt annen historie blitt fortalt, og frustrasjonen hos palestinerne, oppvigleriet, antisemittismen og terroraksjonene ville avta og blitt nøytralisert. De harde mottiltakene fra jødene likeså.

Men det at alle tror på myten om «ulovlig okkupasjon» beror på at de hører på propagandaen, desinformasjonen som tyter ut fra alle kanaler. Det er en hel industri med millionbudsjetter: «Israelske» organisasjoner, – finansiert av utenlandske interesseselskaper og regjeringer (også den norske ved Utenriksdepartementet) – som er opptatt av å fabrikkere løgner om Israel (dokumentert i boken «Løgnindustrien» på 463 sider utgitt av MIFF)

De hevder at «verdenssamfunnet», FN, EU og de fleste lands regjeringer har «fastslått» at Israel har foretatt og fastholder en ulovlig okkupasjon av Judea og Samaria. Men ingen av disse nevnte organisasjonene har mandat til å endre rettskraftig folkerett og «fastslå» noe som helst! Heller ikke Den internasjonale domstolen i Haag, som det ofte vises til, kan det; den er bare rådgivende.

Disse mytene om ulovlig okkupasjon er rett og slett en bløff som hele Verdenssamfunnet tror på og fastholder. Det er helt absurd og irrasjonelt, og en kan spørre hvordan det kan skje, men for dem som leser Bibelen er svaret nokså nært.

Eksempler på disse uetterretlighetene som godtas, og som ingen opponerer mot, er Abbas doktoravhandling fra Moskva som forfekter at «Holocaust aldri har skjedd», og vedtaket nå i vinter i FN’s Hovedforsamling (der Norge er med) som «fastslår» at «Israel aldri har hatt noen tilknytning til landskapet Judea og Samaria»!

Er det å vente at jødene skal ha tillit til og respektere disse politikerne og organisasjonene som står dem etter livet og farer med falskhet og løgn?

Men alle disse løgnene og vedtak som «fastslås» og tros av Verdenssamfunnet er ikke juridisk rettskraftige og kan ikke omstøte Folkerettslige vedtak fra 1917, 1920 og 1922.

Et svar på «hvorfor» kan utledes fra den kjensgjerning at i 1973 ble alle lands ambassader flyttet fra Jerusalem til Tela Viv – fordi Saudi-Arabia hadde hånd om oljeleveransene til Vesten og ville stenge den ned hvis de ikke flyttet fra den israelsk-okkuperte Jerusalem.

Skulle ikke en suveren stat selv få bestemme hva som er landets hovedstad? Men muslimene kunne ikke godta Israels herredømme over både Øst- og Vest-Jerusalem og brukte sin makt, og alle Vestens stater var underdanige.

Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig Råd, Kirkenes Verdensråd og flere andre pro-palestinske organisasjoner sender ledsagere til landsbyer i nærheten av checkpoints ved det israelske sikkerhetsgjerdet og spiller på følelsene som vekkes ved å se på den palestinske frustrasjonen som oppstår – uten å spørre etter årsak, – eller vurdere sammenligningen av ulempe/smerte ved terroraksjonene som florerte, der hundrevis av uskyldige sivile jøder ble sprengt i filler på gatene i Jerusalem så avrevne kroppsdeler lå strødd overalt, og en måtte spyle blodet av skoene før en gikk inn i huset.

 Det er det samme med Sidsel Wolds bok. Den er personlig og følelsesbetont. Alle tanker om begrepet «okkupasjon» – som boksidene har en vrimmel av – blir følelsesstyrt. Årsaker, bakgrunn, lov og juss blir ikke viet oppmerksomhet.

 At Sidsel Wold og alle hennes konsulenter og bokanmeldere ikke har sett at hun ubevisst eller med forsett – på omslagets andre side har plassert Judea i Samaria og omvendt – må en stusse over. Når hun og alle de andre kan være så unøyaktige med fakta som geografiske navn på et kart – hva da med alle ukontrollerbare påstander, synsinger og utsagn?

Tilliten og troverdigheten svekkes.

 

Mest lest

Den franske tragedie

Folkesjela