Sakset/Fra hofta

Jeg leste både Klassekampens og Vårt lands portrettintervju med Sidsel Wold henholdsvis 20. og 27. juli. Det er mye å beundre Sidsel Wold for, men samtidig forstår man godt folks frustrasjon over feilaktige uttalelser som at israelske soldater skyter på alt som rører seg.

Til Klassekampen sier Sidsel Wold at hun ikke kan ta utgangspunkt i Det gamle testamente når hun rapporterer fra Midtøsten. Hun har uttalt noe lignende også til NRK radio.

– Det gikk opp et stort lys for meg for et par år siden. Man kan se konflikten enten religiøst eller sekulært, og de som er rasende hver gang jeg skriver ordet okkupasjon, de har en fundamentalt annerledes verdensoppfatning. Nemlig at jødene er guds utvalgte folk, og at når de alle kommer tilbake til Judea og Samaria, så kommer Jesus. Når jeg da sier at det er okkupert land, at det er feil at de skal tilbake dit, så ødelegger jeg for den planen.

– Men jeg må velge meg et kompass for dekningen min, og det kan ikke være noe annet enn Genèvekonvensjonen og internasjonal rett jeg legger til grunn. Jeg kan ikke ta utgangspunkt i Det gamle testamentet.

Nei, det skal Sidsel Wold slippe. Men det er et langt tidsrom fra Det gamle testamentet og fram til dagens påstander om okkupasjon. Først vil jeg takke Wold for at hun viser til Det gamle testamentet og slik anerkjenner at jødene har en flere tusen år lang historie i Israel. Jødene har ikke alltid hatt sin egen stat, men de har alltid vært til stede i området. Så takk til Wold for at hun dermed anerkjenner jødene som et urfolk i Midtøsten. Derfor vil jeg aller først be Sidsel Wold lese seg opp på urfolkenes rettigheter ved å lese FN-erlæringen om nettopp urfolks rettigheter.

Ettersom Sidsel Wold har valgt Genèvekonvensjonen som sitt kompass, så undrer jeg meg på hvorfor jeg ikke kan erindre noen gang å ha hørt Sidsel Wold fordømme Hamas’ bruk av ambulanser til våpentransport, eller sykehus til våpenlagre?

Og internasjonal rett, Sidsel Wold, handler ikke dén også om retten til selvforsvar? En snever forståelse av denne retten tilsier riktignok at selvforsvarsretten bare er anvendelig overfor væpnede angrep fra en stat, og i og med at Hamas ikke er en stat, kan man i den internasjonale retts navn eliminere Israels rett til selvforsvar – og i stedet kalle landets selvforsvar et brudd på folkeretten.

Og denne folkeretten, som Israel visstnok bryter notorisk, handler ikke den om traktater stater imellom? Og hvorfor nevner ikke Sidsel Wold og hennes kolleger hva verden de siste hundre år har fått servert av traktater, deklarasjoner, mandater, erklæringer og avtaler som alle støtter jøders soleklare rett til å bosette seg i Judea og Samaria (Vestbredden)? Så hvorfor er ikke journalister opptatt av å formidle det historisk sanne bakteppet for konflikten i Midtøsten? Kan det være fordi historien vil gi Israel rett, og stille spørsmål ved påstandene om okkupasjon?

Hva er det i internasjonal rett Sidsel Wold og andre viser til når de snakker om okkupasjon? Svaret er: ingenting. Det er derfor de ikke nevner Balfour-erklæringen av 1917, eller Versailles-deklarasjonen (Versailles-freden) av 1919. Har noen hørt Midtøsten-korrespondenter noen gang fortelle tv-seerne om San Remo-konferansen i 1920 og Palestina-mandatet av 1922? Eller har de noen gang fortalt at araberne i 1947 ble tilbudt av FN å opprette en arabisk stat på Vestbredden? Eller har de berettet hvordan araberne håndterte tilbudet? De takket nei til en slik stat. Jeg gjentar: De takket nei! Dette betyr at avtalen fra San Remo ligger fast; jødene har rett til å bosette seg mellom elven Jordan og Middelhavet. Er det ikke dette som er gjeldende folkerett?

Hvorfor forteller ikke Sidsel Wold eller andre journalister oss noe om den virkelige okkupasjonen av Vestbredden? (Kan hende fordi de leser leksikonartikler som dette?) Jordan okkuperte Vestbredden i nitten år (1948–1967). Under annekteringen av Vestbredden ble det jødiske urfolket jaget og fordrevet fra området. Israel tok kontroll over området i 1967 (seksdagerskrigen), men fordi området ikke tilhørte Jordan, ei heller noen palestinsk stat, kan ikke dette bli betraktet som okkupasjon. Og i Oslo-avtalen, som vi er så stolte av i dette landet, der ble partene enige om at den endelige status for området skal avgjøres i forhandlinger. Vestbredden er omstridt, men altså ikke okkupert.

Kanskje er det slik at hverken urfolk eller internasjonal rett er særlig interessant for journalister? For når det kommer til stykket, kan man ikke med folkeretten som kompass hevde at det jødiske folk okkuperer noe land mellom Middelhavet og Jordan-elven.