Sakset/Fra hofta

I en kontroversiell avgjørelse i juni 2015 fastslo høyesterett i Oklahoma at et monument med De ti bud utenfor delstatens lovgivende forsamling måtte fjernes, fordi det angivelig brøt med Oklahomas grunnlov.

Domstolens begrunnelse lød at statlig eiendom ikke skal brukes til å støtte religion, men det avstedkom likevel reaksjoner at loven ble brukt mot USAs kristne historie. Fire måneder etter kjennelsen ble monumentet fjernet i natte­mørket for å unngå protester. En lignende sak om en tavle med De ti bud i en rettsbygning i Birmingham, Alabama, hadde skapt debatt noen år i forveien.

Nå har saken i Oklahoma imidlertid tatt en ny vending. John Bennett, som representerer Det republikanske partiet i Representantenes hus i delstaten, har nylig fått igjennom et lovforslag, hvor følgende er blitt vedtatt med 79 mot 11 stemmer:

Alle kommuner, fylker, byer, skoler og andre politiske avgreninger er autoriserte til å vise på sine offentlige bygninger og på sin eiendom, replikaer av historiske dokumenter, inkludert, men ikke begrenset til, De ti bud, Magna Carta, Mayflower Compact, uavhengighets­erklæringen, USAs grunnlov, Bill of Rights, Oklahoma-grunnloven og andre historisk viktige dokumenter i form av statuer, monumenter, minnesmerker, tavler eller noen annen fremvisning som respekterer verdigheten og høytidelig­heten ved slike dokumenter.

Lovforslaget går da videre til behandling i Senatet, hvor republikanerne holder et knepent flertall. Sannsynligheten for at loven blir stadfestet må sies å være høy.

Uaktuelt med islam og satanisme
Lovforslaget er et etter­trykkelig forsvar for amerikansk arv og historie, og skal ikke stride med grunnlovens forordning om bruk av offentlige bygninger. Lovforslaget utelukker utelukker eksplisitt islam og mer kuriøst  satanisme, siden disse ikke hører hjemme i amerikansk historie.

Oklahomas folkevalgte vil i det hele tatt legalisere en viss ærlighet overfor historien, uten å vike for identitets­politikk.

Rokker ved et forestilt mangfold
Foreningen for Amerikas borger­rettigheter (ACLU) er dypt opprørte. Dens leder Ryan Kiel mener at lovforslaget HB 2177 er et desperat forsøk fra kristne på å fremmed­gjøre ikke-troende. Han sier at «fortsatte forsøk på å plassere religiøse monumenter på delstatens eiendom sverter den sterke over­bevisningen til mange i Oklahoma, marginaliserer mennesker tilhørende minoritets­religioner og dem uten noen tro, og det hele utgjør et gigantisk sløseri med tid og penger.»

De tror kanskje at de representerer et mangfold, om enn et forestilt sådan. Men man kan like gjerne replisere at denne «borger­rettighets­foreningen» i beste fall «sløser» med tid når de går til kategorisk angrep mot all selv­hevdelse på vegne av det som er symbolene på det bestående felles­skap og Amerikas historie, som er den fortellingen dette felles­skapet deler.

Liberalister, representert ved ACLU, har naturligvis ikke noe problem med religion på offentlige plasser i seg selv, så lenge det fremmer deres idé om et forestilt mangfold, inklusive islamsk tilstede­værelse. Liberalisters ubendige ensidighet i dagens verdi­spørsmål forundrer stadig mange.

Historien står i veien for Utopia
Men dette er intet annet enn å innbille studenter, elever og barne­hage­barn at den kulturelle nøytralitet er en hånd­gripelig og smilende virkelighet. Historien, i sin fysiske så vel som i sin åndelige manifestasjon, er snuble­stenen for det Utopia som i dag forkynnes.

Derfor går jeg på en skole hvor Mehtab Afsar i fjor ble invitert til å holde foredrag i skolens aula (Lillestrøm videre­gående), der han fremmet sitt ønske om at muslimer ikke bør ta seg bryet med å ta avstand fra IS, og uttalte at sharia er noe veldig bra, som folk snakker altfor mye stygt om.

Det er en vanskelig oppgave å forene de universelle idealene, som for mange har blitt et religions­substitutt, med demokrati – om det overhodet lar seg gjøre. Uansett hva man måtte ha av ambisjoner på vegne av samfunnet, bør en ta utgangs­punkt i den historien som har frembragt det samfunnet og den tilliten vi nyter godt av.

Kommer Europa etter?
Vi er altså inne en tid og en fase av liberalismens historie hvor disse gamle lærdommene må bekreftes og gjenreises. Det handler om å gjenreise legitimiteten til det som overlegent har vært det mest utbredte utgangs­punktet for all dydig livsførsel, moralsk tenkning og stats­dannelse, nemlig De ti bud. Ikke like gammelt, men ikke mindre betydnings­fullt er krusifikset som EU forsøkte å pålegge Italia å fjerne fra offentlige skoler. Forsvaret som avverget dette skandaløse forsøket på å ydmyke Italia, kan ses og leses her.

Forandringene vi opplever i dag, er ikke som de en gang var, skriver Alain Finkielkraut ironisk. Den særskilt «franske miksen» kveles av samfunnets økende og importerte spenninger. I tillegg har seksti­åtterne med sin kulturkrig ledet «en kamp som har rast i mer enn hundre år – kampen om å være i besittelse av kulturen, ved å definere det intellektuelle liv alene som forbeholdt det venstre­ideologiske», slik Roger Scruton skriver i Thinkers of the Left. De satte alle kluter til for å berøve oss vår «lykkelige identitet» som er å forstå som vårt opphav. Og ved å legge skjul på sannheten om vårt opphav og historie, føres vi inn i løgnaktige diskurser om «integrering», når det er vi nordmenn som trenger et solid grunnfeste.

 

Christian News

Mest lest

Den franske tragedie