Nytt

Bryggeriet i Egersund, Berentsen, har hisset på seg hinduene. Bryggeriet har en elefant på etiketten til ølmerket Bombay. En av de viktigste, hinduistiske gudene har snabel. Nå krever hinduistisk leder at elefanten fjernes fra etiketten skriver Stavanger Aftenblad.

Aftenbladet skriver at Berentsen Brygghus har fått en litt rar sak i fanget. Rajan Zed, president i Universal Society of Hinduism, krever ifølge avisen at brygghuset slutter å bruke etiketten med elefanthode på ølflaskene til Bombay India Pale Ale.

Harald Berentsen sier til Aftenbladet at de har vært i dialog med hinduistene. De har forklart at etiketten kun viser et elefanthode, ikke guden Genesha (bildet), men det har ikke vært godt nok. Elefanthodet må bort.

Det er jo fri fantasi. Reklamebyrået har på ingen måte brukt denne guden som forbilde. Det er bare en illustrasjon av en elefant.

Brygghuset har argumentert med at guden ofte fremstilles med kroppsdeler, mens deres elefant kun viser et hode og altså er en elefant, ikke en gud. Vår elefant ses fra siden og har snabelen til værs. Guden ses som oftest forfra og har snabelen til siden, sier Berentsen.

Forklaringene har i følge Aftenbladet ikke nyttet.

I en uttalelse fra den hinduistiske lederen Rajan Zed i Nevada, er bruken av Genesha på en øletikett høyst upassende. Han oppfordrer på det sterkeste Berentsen om å revurdere bruken av bildet. Det krenker utøverne av religionen og er lite respektfullt, hevder han. Problemet er først og fremst at gudebildet brukes i en kommersiell sammenheng. Han kaller linken mellom gudebildet og en alkoholholdig vare, for svært lite respektfullt. Slike symboler skal ikke bli gjort til latter, sier han.

 Harald Berentsen sier til Aftenbladet at hører hva han sier, men forsikrer at brygghuset på ingen måte har brukt Genesha på etiketten.

Det har vi skrevet i en veldig høflig og respektfull tone til dem. Det er en ren fantasifigur. Derfor har vi også gitt beskjed om at vi ikke kommer til å forandre etiketten nå, men av respekt for dem, sier vi at når etiketten en gang i framtiden skal justeres, så kan det komme på tale å gjøre den annerledes.

Det er en interessant opplevelse å høre en sekulær nordmann beskrive en tegning av en elefant som en fantasifigur. Betyr det at hinduismens mengder av store og små guder ikke er fantsifiguerer, men guder vi skal respektere? Innebærer det at vi som samfunn er forpliktet til  å ta hensyn til enhver religions mer eller mindre absurde påstander om krenkelser, eller skal vi bruke denne anledningen til å si at nå er det på tide å si stopp?

For hva skjer dersom et bryggeri ikke kan bruke en tegning av en elefant uten å bli anklaget for å krenke en gruppe mennesker? Er det da mulig å se for seg hvor grensen for hva de krenkede vil kreve går?

 

Les også

Julens politiske drama -
Muhammed og Aftenposten -
Hvem har regien? -
Den farlige forenklingen -
Hijab til besvær -