Nytt

Motstanden mot Trump-administrasjonens initiativer i retning større grensekontroll antar mange former. En av de mest bemerkelsesverdige er den juridiske kampen som føres av teknologiselskaper anført av kolosser som Apple, Microsoft og Facebook.

The Guardian skriver:

Almost 100 US technology companies have filed a legal brief opposing President Trump’s ban on migration from seven Muslim-majority countries, arguing that it imposes significant burdens on the industry by preventing it from hiring talented migrants.

Among the companies signing the filing, an amicus brief supporting Washington state’s lawsuit against Trump’s order are Apple, Facebook, Google and Microsoft, as well as smaller firms such as Uber, Reddit, Netflix and Dropbox.

Denne begrunnelsen virker nokså snodig. Skulle et selskap som Apple på noen som helst måte være avhengig av at en person kan flytte seg fysisk fra Libya eller Irak til USA? I en tid hvor store selskaper opererer over hele verden, og behovet for fysisk tilstedeværelse er sterkt redusert av moderne kommunikasjonsmidler, faller en slik påstand på sin egen urimelighet. Så mye mer talent er det ikke i Irak enn i USA.

Andre deler av argumentasjonen lyder mer plausibel:

The brief argues that the executive order harms innovation and economic growth, as well as the competitiveness of American companies while also being unlawful.

It argues that the beneficiaries of America’s generally pro-migration attitude “are not just the new immigrants who chose to come to our shores, but American businesses, workers, and consumers, who gain immense advantages from immigrants’ infusion of talents, energy, and opportunity”.

En generelt positiv innstilling til migrasjon er bra for økonomien, fremholder saksøkerne. Det handler ikke bare om de sju muslimske landene.

Så enkel er verden imidlertid ikke. For det som er bra for noen helt bestemte selskaper, er ikke nødvendigvis bra for det amerikanske folket sett under det hele. Men det som er bra med USA, er uten tvil bra for disse selskapene – eksempel en fredelig og stabil jurisdiksjon med fungerende institusjoner, kompetansemiljøer og et kjempestort marked.

Jo færre begrensninger selskapene pålegges i jurisdiksjonene de er basert i, desto mer penger tjener de. Men hva gir de egentlig tilbake til samfunnene hvis funksjon og stabilitet de er avhengig av?

Selskaper som Apple har hvert år flere titalls milliarder dollar i inntekter utenfor USA, og store selskaper har ressurser til å planlegge sine pengeplasseringer slik at de betaler minst mulig skatt. På den måten går USA glipp av store skatteinntekter.

Trump er blant dem som anser slik skatteplanlegging som en form for unndragelse, og han ønsker den til livs. Sett fra selskapenes synspunkt, gir det derfor mening å motarbeide Trump politisk i alt han foretar seg for å beskytte USAs interesser. Hvis han forhindres fra å gjennomføre A, rekker han ikke å ta fatt på B.

For venstresiden var de multinasjonale selskapene en gang å anse som skurker. Grunnene til at den gjorde det, er ikke blitt borte. Men så snart de multinasjonale selskapene er redskaper for globalisering og migrasjon, er deres synder tilgitt.

 

The Guardian