Innenriks

grete-brochmann
Grete Brochmann, stillbilde: regjeringen.no

 

Da professor Grete Brochmann, på vegne av utvalget hun har ledet, i dag overleverte statsråd Sylvi Listhaug den andre store utredningen – med tittelen «Integrasjon og tillit – om innvandringens konsekvenser for velferdsstaten», snakket hun en del om institusjonene, ikke minst skolene, som viktige arenaer for å lykkes med en høyst nødvendig integrering.

Under presentasjonen fremhevet Brochmann institusjonene som arenaer for sosialisering, og skolene spesielt som en «nøkkelarena for normativ og verdimessig utvikling», men i selve utredningen står det også at

skolen har en nøkkelfunksjon i å sikre kunnskap som jevner ut mulighetene for samfunnsdeltakelse og læring.

At skolen ikke har fungert på den måten, går frem av en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som er omtalt i Dagens Næringsliv:

Elever i sentrale strøk, elever med høyt utdannede foreldre og elever uten innvandringsbakgrunn har en tendens til å prestere over gjennomsnittet, fremgår det av resultatrapporten for de nasjonale prøvene for 2016.

Hvordan det går på skolen, avhenger altså først og fremst av foreldrene, og ikke av skolene selv. Skolen har ikke klart å løfte elevene med innvandringsbakgrunn så mye som ønskelig.

Det Brochmann-utvalget tenker seg, er altså at skolene i fremtiden skal bli bedre til dette. Hvor realistisk er dét?

NRK offentliggjør i dag en NTB-melding om kompetansehullene hos en foruroligende andel av lærerne i grunnskolen:

Nær halvparten av engelsklærerne i grunnskolen fyller ikke kompetansekravene i fagene de underviser i.

Det samme gjelder 36 prosent av mattelærerne og 24 prosent av norsklærerne.

30.000 lærere mangler tilstrekkelig utdannelse i fagene de skal undervise i. Er det disse som skal løfte elevene med minoritetsbakgrunn opp på et høyere kompetansenivå?

Skal de trylle?