Marcantonio Raimondi er særlig kjent for sine stikk etter andre kunstneres verker, og kan betraktes som en pioner innen reproduksjon av kunstverk. Dagens bilde er etter et maleri av Rafael (1483-1520).

Til venstre sitter prins Paris (bak ham Mercur) med Venus, Juno og Minerva, over dem seiersgudinnen Victoria som bekranser Venus, øverst solguden med sitt firspann, foran det Castor og Pollux til hest, nederst til høyre to flodguder og en najade, over dem Atlas med himmelhvelvingen, som bærer Jupiter, hans ørn, munnskjenken Ganymedes, Diana med månediademet, og en uidentifisert gudinne.

I følge mytologien var dette den utløsende årsak til trojanerkrigen. Splidens gudinne hadde kastet inn et gulleple med påskriften Til den vakreste – og da gudinnene ikke ble enige om hvem av dem som burde få det, lot de prins Paris av Troja avgjøre spørsmålet. Juno fristet med ære og makt, Minerva med visdom – og Venus lovet verdens vakreste kvinne i belønning. Paris valgte det sistnevnte. Som kjent var verdens vakreste kvinne på den tiden dronning Helena av Sparta – men dessverre var hun allerede gift med kong Menelaos. Så Paris tok rett og slett og røvet henne bort. Og dermed var trojanerkrigen et faktum.

Metropolitan Museum of Art har en utmerket side om dette bildet.

Trojanerkrigen og alt i forbindelse med den har inspirert mange kunstnere, blant annet komponisten Jacques Offenbach (1819-1880) , som skrev sin satiriske operette La belle Hélène – Den skjønne Helena i 1864. Her synger Jussi Björling om gudinnene og gulleplet, i et opptak fra 1938.