I forbindelse med Lucia-dagens (13. desember) bilde ble det ytret ønske om også å presentere en katolsk helgen med festdag den 14. desember.

Valget var ikke vanskelig, San Juan de la Cruz (1542-1591), spansk munk, mystiker og ikke minst dikter, en av de betydeligste skikkelser innen mot-reformasjonen. Hans best kjente dikt er I en mørk natt (1578-79), her i originalversjon, med et forsøk på meningsgjengivelse.

La noche oscura

(Canción de la subida del Monte Carmelo)

En una noche oscura,
con ansias en amores inflamada,
(¡oh dichosa ventura!)
salí sin ser notada,
estando ya mi casa sosegada.

A oscuras y segura,
por la secreta escala disfrazada,
(¡oh dichosa ventura!)
a oscuras y en celada,
estando ya mi casa sosegada.

En la noche dichosa,
en secreto, que nadie me veía,
ni yo miraba cosa,
sin otra luz ni guía
sino la que en el corazón ardía.

Aquésta me guïaba
más cierta que la luz del mediodía,
adonde me esperaba
quien yo bien me sabía,
en parte donde nadie parecía.

¡Oh noche que me guiaste!,
¡oh noche amable más que el alborada!,
¡oh noche que juntaste
amado con amada,
amada en el amado transformada!

En mi pecho florido,
que entero para él solo se guardaba,
allí quedó dormido,
y yo le regalaba,
y el ventalle de cedros aire daba.

El aire de la almena,
cuando yo sus cabellos esparcía,
con su mano serena
en mi cuello hería,
y todos mis sentidos suspendía.

Quedéme y olvidéme,
el rostro recliné sobre el amado,
cesó todo, y dejéme,
dejando mi cuidado
entre las azucenas olvidado.

San Juan de la Cruz (1542-1591)

Dessverre fant jeg ingen gjendiktning jeg kunne oppfatte som rimelig dekkende, så jeg tar sjansen på å bringe min egen meningsgjengivelse. Man skal være klar over at mange av nyansene i spansk ofte ikke har noe tilsvarende på norsk (Amado-Amada).

I en mørk natt, opptent av kjærlighetens flamme – o lykkelige mulighet – forlot jeg mitt stille hus uten at noen la merke til det.

I mørke og sikkerhet, forkledd, via den hemmelige trappen, i mørke og skjul forlot jeg mitt stille hus.

I den lykkelige natt, i hemmelighet, uten å se eller bli sett, uten annet lys eller ledelse enn det (lys) som brant i hjertet.

Det ledet meg, sikrere enn lyset om dagen, dit noen jeg kjente godt ventet meg, på et sted ingen kunne sees.

O natt som var veiviser, o natt skjønnere enn daggryet. o natt som forenet Venn (Amado) med Venninne (Amada), og transformerte Venninne til Venn.

I mitt bankende bryst, som var reservert for den eneste, slumret han allerede, jeg feiret ham, og sedertrær viftet oss.

Vinden fra murene, i det den beveget hans hår, rørte meg med sin milde hånd, og opphevet alle mine sanser.

Jeg ble meg selv og glemte meg selv, jeg lente mitt ansikt mot den Elskede, og alle mine sorger lå glemt mellom liljene.

Som kjent har Fartein Valen (1887-1952) tonesatt deler av dette diktet (i tysk oversettelse – selv om han også behersket spansk) i Die dunkle Nacht der Seele, op 32 for sopran og orkester (1939). Det skal nevnes at den 14. desember også er Fartein Valens dødsdag,

Et umiddelbart forbilde for San Juan de la Cruz later til å være Høysangen (Schir ha-schirim) 3, 1-5 her etter DNB 1930:

På mitt leie lette jeg om natten efter ham som min sjel elsker; jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. [Da sa jeg:] Jeg vil stå op og gå omkring i byen, på gatene og på torvene; jeg vil lete efter ham som min sjel elsker. Jeg lette efter ham, men jeg fant ham ikke. Vekterne, som går omkring i byen, møtte mig. [Jeg sa til dem:] Har I sett ham som min sjel elsker? Ikke før var jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg tok fatt i ham, og jeg slipper ham ikke før jeg har ført ham til min mors hus, til hennes kammer som har født mig. Jeg ber eder inderlig, I Jerusalems døtre, ved rådyrene eller ved hindene på marken, at I ikke vekker og ikke egger kjærligheten, før den selv vil!