hijab-dommere

At islamiseringen ikke er noe som er blitt valgt av de europeiske folkene, men påtvunget av deres egne statsmakter, illustreres godt av en fersk rettskjennelse fra Tyskland. En kvinnelig muslimsk førskolelærer fikk nylig forfatningsdomstolens medhold i at hun har rett til å bruke hodeslør på sin kommunale arbeidsplass, med den begrunnelse at et forbud er i strid med religionsfriheten.

Frankfurter Allgemeine skriver:

En muslimsk førskolelærerinne har i prinsipp lov til å bruke hodeslør i en kommunal barnehage. At man ganske enkelt bærer dette religiøse klesplagget, er ikke ensbetydende med noen utilbørlig agiterende eller misjonerende virkning, fastslo den tyske forfatningsdomstolen i en kjennelse som ble offentliggjort sist mandag. Et generelt forbud mot hodeslør er i følge kjennelsen i strid med den grunnlovsbeskyttede tros- og samvittighetsfriheten.

Prinsippet om fri bane for hijab og lignende plagg er dermed blitt stadfestet av domstolen, som allerede i januar i fjor fastslo at forbudet mot lærerinners bruk av hodeslør i delstaten Nordrhein-Westfalen ikke var i tråd med grunnloven.

Seieren for sløret kommer etter en lang og standhaftig juridisk kamp – kall det gjerne jihad:

I saken som nå er blitt avgjort, var det en muslimsk førskolelærerinne som er ansatt ved en kommunal barnehage i delstaten Baden-Württemberg, som hadde gått rettens vei. Av religiøse grunner hadde kvinnen nektet å ta av seg hodesløret mens hun var på jobb. Arbeidsgiveren gav henne deretter en advarsel, og viste til forbudet mot hodeslør i forskriftene som på det tidspunktet var gjeldende i delstaten. I følge disse kunne man ikke gi til kjenne noe politisk eller religiøst standpunkt som var egnet til å reise tvil om institusjonens nøytralitet.

ANNONSE

Saken gikk videre til en ny instans, men med samme utfall:

Tysklands høyeste domstol i arbeidsrettssaker, som ligger i Erfurt, avgjorde at advarselen var rettmessig. Førskolelærerinnen brøt forbudet mot hodeslør bevisst og over lang tid. Gitt at det islamske hodesløret har en bestemt religiøs betydning, utgjorde bruken av det også et religiøst standpunkt, som var i strid med delstatens lovfestede nøytralitet.

Men da saken kom helt til topps, ble alt dette omstøtt. Tysklands forfatningsdomstol erklærer at delstaten Baden-Württenberg har krenket førskolelærererens tros- og samvittighetsfrihet:

Kvinnen hadde hverken opptrådt misjonerende i arbeidet eller påvirket institusjonens fred eller nøytralitet negativt. Hun brukte simpelthen hodeslør, og en rent abstrakt risiko holder ikke til å nedlegge forbud.

At kvinnen ikke skal ha opptrådt misjonerende, er neppe i tråd med den alminnelige rettsoppfatningen i Tyskland. Man må være svært i utakt med vanlige mennesker for ikke å fornemme at et plagg som hijab ofte oppfattes som en påtrengende form for religionsutøvelse, som vitner om upassende opptreden i form av manglende vilje til å tilpasse seg omgivelsene. At kvinnen ikke påvirket institusjones fred, er nok riktig på overflaten. For hvor mange nordeuropeere er det som ønsker å vise at de ikke kan fordra hijaben? De aller fleste holder kjeft for ikke å risikere ubehageligheter.

Noen konsekvenser er enkle å øyne: Foreldrene som kan tillate seg det, flytter barna til en barnehage hvor de håpefulle slipper å bli islamisert fra de er seks måneder eller ett år gamle. De holder kanskje kjeft, men de stemmer med føttene. Polariseringen og fremmedgjøringen overfor islam øker, stikk i strid med hensikten.

Domstolen griper nærmest inn med sin statsmakt for å normalisere sløret:

Det at individuelle førskolelærerinner bruker hodeslør betyr heller ikke at delstaten identifiserer seg med en bestemt tro, fremholder forfatningsdomstolen. Det islamske hodesløret er derimot vanlig i Tyskland, og «gjenspeiler ofte det hverdagslige samfunnslivet».

Delstaten identifiserer seg neppe med islam ennå, men den er helt klart underkastet islam heretter. Det er som om Frankrike, hvor man har en forståelse av at hijaben er invasjonshærens flagg, var på en annen planet.

Domstolen blir med på de skiftende forklaringers forvirrende lek, for mens forbud mot heldekkende slør gjerne blir avvist med at det er så få som bruker dem, er den store utbredelsen av hodesløret en av grunnene til at det ikke kan forbys. Om det er mynt eller kron spiller ingen rolle, sløret vinner uansett. Det eneste som er sikkert, er at islam alltid har forkjørsrett.

For domstolen er islam som en hvilken som helst annen religion. Det er som om bakteppet av demografi, terror og krig ikke fantes:

Mennesker med en annen tro har ikke noe krav på å bli skånet for synet av symboler på bestemte religioner eller verdensanskuelser.

Det er klar beskjed: Hvis det er planer om moské i ditt nabolag, har du ingenting du skal ha sagt. Om prisen på eiendommen din synker, eller dine trygge, velkjente omgivelser blir frekventert av fremmede terroraspiranter, så er det ditt problem. Staten overlater deg til deg selv. Og glem det gamle lokalpolitiske prinsippet om at man skal unngå å omgjøre folks nærmiljø til det ugjenkjennelige. Om naboen skal bygge et skarve anneks på sin tomt, kan du riktignok få stikke byråkratiske kjepper i hjulene fortsatt. Men mot islamiseringen er du maktesløs.

 

Frankfurter Allgemeine

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629