Apropos myten om pakistanerne: I enkelte tilbakemeldinger fremheves det at fremmedarbeiderne tok jobber nordmenn ikke ville ha. Det er i og for seg riktig – på de vilkår som ble tilbudt.

Det finnes en stilltiende anklage i dette: Hvis nordmennene ikke hadde vært så bortskjemte, ville de selv ha tatt disse jobbene. Men ville det ha vært en god ting? Hva slags betingelser fikk egentlig fremmedarbeiderne?

En artikkel i VG den 8. desember 1970 gir noe av svaret: Et firma ved navn Hercules A/S formidlet billig tyrkisk arbeidskraft til bedrifter i Drammen, tok selv halvparten av lønnen, og fremleide ut trange og overfylte husrom uten ordentlige sanitære fasiliteter til over det dobbelte av prisen firmaet selv betalte for å leie de samme lokalene.

ANNONSE

Til tross for at det i utgangspunktet ikke fantes nevneverdig etterspørsel etter utenlandsk arbeidskraft i Norge i tiden rundt 1970, er det altså et ubestridelig faktum at både pakistanere og tyrkere (og marokkanere) fikk jobb. For idet noen tilbød å formidle arbeidere som var villige til å akseptere uverdige betingelser og grov utnyttelse fra skruppelløse aktører, lot det seg gjøre å skape en viss etterspørsel – etter slavearbeidere.

vg-8-desember-1970

Hvordan dette overhodet er mulig å vri til noe positivt, må man enten være slavedriver eller politiker for å skjønne.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629