Tavle

«Ta bena dine ned fra setet», sa den pene eldre damen, «det blir møkkete for de som skal sitte der etterpå». Hun satt rett fremfor meg og pekte på skoene til innvandrergutten som satt på motsatt side. Han var rundt 20 år og hadde hodetelefoner på. Vi sto stille i tunnelen og ventet på signal ved Tøyen stasjon. Blikket hans smalnet litt da han så på henne og dernest tok han én fot ned fra setet foran. Den andre ble liggende på setet som en maktdemonstrasjon.

Hun henvendte seg til meg: Vet du, de overkjører oss, sa hun. Han hørte hva jeg sa og forsto hva jeg mente også gjør han det allikevel. Ja, han hørte deg, svarte jeg. T-banen satte seg i bevegelse igjen.

Vi satt i stillhet. Grønland stasjon. Han tok ned det andre benet også og så gikk han av på Jernbanetorget. Jeg synes det var flott at du sa ifra, sa jeg, det er nesten ingen som tør å si noe lenger. Jeg sier bestandig ifra, sa hun, men datteren min sier «mamma, ikke gjør det, du vet ikke om de kommer til å følge etter deg eller slå deg ned eller hva som helst».

Stortinget stasjon. Hun skulle av. Vi nordmenn er altfor tålmodige, sa hun, før hun smilte og sa «ha en god dag».

clean-car