I Tyskland har myndighetene skaffet seg fullmakt til å rekvirere privat eiendom som skal brukes til asylmottak. Nå foreslår Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, DSB, at den norske staten skal få samme rett. Administrerende direktør Thor Olaf Askjer i bransjeforeningen Norsk Eiendom tror nesten ikke sine egne ører. Dette er tiltak forbundet med krigstilstand.

Bakgrunnen er at myndighetene ble tatt på sengen av asylstrømmen i fjor og måtte inngå avtaler om leie av eiendom under sterkt tidspress. Det var utleiers marked og prisen ble deretter. NTB kunne i august fortelle at staten har brukt 1,1 milliard kroner på leie av lokaler som har stått tomme.

Derfor vil staten sikre seg mot en tilsvarende situasjon, ved å ha rett til å rekvirere privat eiendom. Ikke bare det. Den vil også at tvister om uteleiepris skal kunne avgjøres av en egen nemd, som skal utpekes av Fylkesmannen og departementet.

ANNONSE

Det er Finansavisens eiendomsbilag som forteller om det nye forslaget som nå er sendt ut på høring.

Asylfeltet later til å være et område hvor det gjelder egne regler. Man kan tillate seg ting som i andre sammenhenger ville vært utenkelig.

-Rekvisisjoner var opprinnelig ment å brukes i krigssituasjoner og det kan man ikke si at dette er for Norge, sier Askjer.

Nei, men humanitær unntakstilstand grenser har noe av samme nødrettssituasjon over seg som krigstid, i henhold til den rådende oppfatning. For mennesker på innsiden av asylindustrien trumfer flyktningenes rett andre hensyn så som privat eiendomsrett.

Sett fra den andre siden, eieren, er det andre hensyn som gjelder. F.eks verdien på arealene. Hva med naboer? Har de noen innsigelsesrett? Asylmottak er ikke helt som annen virksomhet.

Hvem skal målbære disse hensynene? De var det meningen at privat eiendomsrett skulle beskytte.

En rett til å rekvirere eiendommer er et alvorlig inngrep i eiendomsretten.

finans

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629