Rabbi Yisroel ben Eliezer. senere kjent som Baal Schem Tov (nærmest Herren/bæreren av det gode navn). som levde i det som nå er Ukraina fra c. 1700 til 1760. regnes som grunnleggeren av den chasidiske retning innen judaismen. Man ser alt for ofte chasidim betegnet som «ortodokse», men en mer passende parallell er muligens pinsevenner – eller for den saks skyld non-conformists. Det er – svært forenklet – tale om en jødisk vekkelsesbevegelse, med stor vekt på den enkeltes personlige forhold til Ha-Schem. Og om man i det hele tatt kan bruke begrepet ortodoks om jøder er en annen sak.

Den historiske bakgrunnen er temmelig dyster. Den polsk-litauiske alliansen, som den gang omfattet store deler av det som nå er Ukraina, hadde overlatt mesteparten av den lokale administrasjon – derunder skatteinnkreving – til jødiske funksjonærer. På midten av 1600-tallet ble det et opprør under ledelse av Bogdan Khmjelnitskij – og raseriet ble i stor grad rettet mot jøder i sin alminnelighet, den polsk-litauiske adelen var langt borte, og utenfor opprørenes rekkevidde. Hvor mange jøder som måtte bøte med livet er usikkert, det er antydet at det kan ha vært så mange som 300 000.

I den chasidistiske tradisjon legges det stor vekt på sang og musikk, og den sveitsisk-fødte jødiske komponist Ernest Bloch (1880-1959) lot seg mer enn gjerne inspirere av denne musikken. Dette merkes spesielt i hans suite Baal Schem (1923) for fiolin og klaver (orkesterversjon i 1939), med den tyske undertitel Drei chasidische Stimmungen. Verket er tilegnet hans mors minne, og har satsene Vidui (anger), Nigun (improvisasjon) og Simchas Torah (feiring av Torah).

ANNONSE

Blochs Nigun er, etter undertegnedes skjønn, det nærmeste man kan komme en rystende opplevelse i musikk.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629