Kultur

Den sveitsisk-fødte amerikanske komponist Ernest Bloch (1880-1959), fotografert i 1948 ved University of Oregon, USA.

Nigun (Improvisasjon), fra Baal Schem, tre bilder fra chasidistisk liv (1923), opprinnelig skrevet for fiolin og klaver, arrangert for stryker-ensemble av Yves Henry.

Kabelo Monnathebe er solist med Buskaid Soweto String Ensemble, dirigert av Rosemary Nalden.





Opptaket er gjort i Johannesburg 2012.

Hva skal man kalle dette? Kulturell appropriasjon eller kulturell imperialisme?

Det er nylig fastslått at en etnisk nederlenderinne (som etter det opplyste av og til påstår seg å være mann) ikke er kvalifisert til å gjendikte ikke spesielt lysende dikterier, fordi hen ikke har «riktig farge».

Kulturmaoister, postmodernister og pk-folk vil nok si at dette er grov kulturell undertrykkelse, det er vestlig musikk, endog begått av (o gru) en jødisk komponist, som de har narret noen stakkars svarte ungdommer til å delta i. Og indoktrinert dem til å utføre rimelig godt. Ingen vil si at det er ungdommene som sniker seg til å appropriere andres kultur, det er bare når andre kler seg ut som Native Americans, til dømes, at man bruker den betegnelsen.

Ut fra denne forskrudde tankegangen burde ikke Jessye Norman hatt tillatelse til å synge tyske sanger.