tommie-smith-and-john-carlos-give-the-black-power-salute-on-the-podium-of-the-mexico-city-ollympic-games

Muhammad Alis død demonstrerer at dyrkelsen av idoler er gått over i noe kvasireligiøst. Det er blitt avgudsdyrkelse. Det begynte for alvor med Diana.

Nå blir hver popstjerne som død hyllet som en av de store døde: David Bowie, Michael Jackson, Prince. At de kanskje ikke hadde så gode liv, og døde av overdoser, må ikke få skygge for tilbedelsen. Voksne mennesker sier ting som er flaut å lese.

Med Muhammad Ali kommer et annet moment inn: det kulturelle-politiske. Ali var mot USA, det hvite anglosaksiske USA som førte krig mot kommunismen i Vietnam. Han nektet verneplikt og avtjente tre år i fengsel. Samtidig konverterte han til islam og sluttet seg til Nation of Islam, en sterkt rasistisk, segrasjonistisk sekt ledet av antisemitten Louis Farrakhan.

Martin Luther King stod for en ikke-voldelig borgerrettsbevegelse, men det fantes også en annen, voldelig. Black Panther-bevegelsen var den mest ytterliggående. De omtalte konsekvent politiet som pigs, griser, og væpnet seg. For hver konfrontasjon med dødelig utgang fremstilte de seg selv som offer, og pressen til den nye studentradikale bevegelsen, som Ramparts og Rolling Stone, stod klare til å fortelle «sannheten», at det var politiet som overreagerte. Advokater stod klare til å forsvare dem i retten.

ANNONSE

Den amerikanske staten var langt mer heavyhanded dengang, selv om man ser at viljen til å bruke vold fortsatt finnes, i Guantanamo og torturteknikkene George W. Bush tillot.

USA hadde en radikal opposisjon, fra de svarte og fra hvit middelklasseungdom, og de fant sammen mot Systemet.

De politiske ideene som fløy gjennom lufta fra Beijing til Berlin og Paris ga seg uttrykk hos unge svarte i NAACP, ledet av Stokley Carmichael. De utviklet tanker om «black consciousness» og black is beautiful, og tok dette et skritt lenger: De var mot den hvite mann og det offisielle USA.

tommie-smith-and-john-carlos-give-the-black-power-salute-on-the-podium-of-the-mexico-city-ollympic-games

Det mest kjente bildet på dette var da Juan Carlos og Tommie Smith hevet knyttneven i været da de stod på pallen og The Star-Spangled Banner ble spilt under OL i 1968. De forvandlet en seremoni hvor nasjonal stolthet skulle manifestert seg til en politisk demonstrasjon mot deres eget land. Knyttneven var symbolet på Black Power. Den uttrykte åpen tross. For Amerika som er bygget på patriotisme, på oppslutning om en felles idé om det å være amerikaner, var dette som å slå nasjonen i ansiktet foran øynene på hele verden.

Den symbolske virkningen var meget sterk.

Nå vil dagens narrativ ha det til at det kom noe godt ut av det. Sportsutøverne var krasse i sin form, men de mente det godt. De var den spisse ende av en bevegelse som førte til likestilling og like rettigheter. Dette er en meget forenklet og tildekkende versjon.

De svarte har det fortsatt ikke godt. 70 prosent av familiene er en-foreldre-familier. Mennene går sin vei. De er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken. En ny bevegelse vil ha det til at politiet skyter svarte. De finner alltid saker som ikke er flatterende for politiet. Black Lives Matter har gjort dette til sin kampsak og reportere som NRKs Tove Bjørgaas står klar til å formidle deres versjon. Når det utarter til rene opptøyer får hun plutselig travelt med å distansere seg.

68’er-kulturen rettferdiggjorde vold i navnet til den gode sak. Men et demokrati kan ikke tillate outsourcing av rettferdighet.

Sympatien for the underdog ble utnyttet av bevegelser og grupper som hadde verdier og prinsipper som passet dårlig med demokratiet. At Muhammad Ali sluttet seg til Nation of Islam vitner enten om dårlig dømmekraft eller dårlige sider.

Men det hører vi ikke noe om. Celebrity-status og politisk korrekthet går hånd i hånd.

Den sorte bevisstheten på 60-tallet har gått over i og formet dagens politiske korrekthet. Den har fusjonert med politisk venstreaktivisme. Før sa man at marxismen hadde overlevd på amerikanske universiteter. Nå er campus overtatt av studenter som forlanger at undervisningen renses for personer og ideer de mener er rasistiske. Hva som er rasisme eller sexisme er det heller ingen grense for. Det har flytt ut slik at lærerne er redde for hva de sier. Lærebøker skal ikke være støtende.

Bevegelsen har slått inn ved de mest prestisjefylte universitet: Ved Oxford universitetet i Storbritannia vil man ha fjernet Cecil Rhodes, den store kolonisator og entreprenør i Afrika. Ved Harvard vil man ha fjernet Woodrow Wilson, internasjonalisten bak Folkeforbundet. Han hadde synspunkter på svarte som ikke passer dagens oppfatninger.

Det nye er at man ikke bare vil ha belyst alle sider, men vil rive sidene ut av historiebøkene, fjerne statuene og døpe om institusjonene. Dette truer den akademiske uavhengighet og ytringsfriheten.

Denne utviklingen har for alvor akselerert under Obama og det er ikke tilfeldig. Obama står for den politiske korrektheten som hever minoriteter opp og frem og ønsker å degradere det som har vært majoritet, de som har hatt makt, tradisjonelt. Men ideologien er blitt et run-away-train. Den gir individer makt til å kreve endringer som berører måten samfunnet fungerer på. Enten det er kvinner og homofile i militæret eller transseksuelles rett til å benytte toaletter som tilsvarer deres følelser.

På et tidspunkt blir frigjøring og selvrealisering noe destruktivt. Det finnes ingen sperrer, ingen balanse, ingen avveining.

Det gamle USA hadde noen klare grenser, flere av dem var bygget på urettferdighet og dominans. Men det var grenser.

En del av disse grensene gjaldt synet på og behandling av svarte. Men når man hører fremstillingen av 50- og 60-årenes USA er det en overdrivelse som går over i karikatur: Det høres ut som USA minnet som Sør-Afrika. Man projiserer nåtidens politiske korrekthet på fortiden. Men det er en farlig form for revisjonisme, som har orwellske trekk. Det var nettopp denne revisjon som Orwell så farene ved. Man hadde ikke lenger noen respekt for den historiske sannhet, men så i fortiden det man ville. Dermed heves nåtiden seg over fortiden og vil dominere den.

Dette er et svakhetstegn og tegn på manglende sivilisasjon. Sivilisasjonen har en indre styrke, den har en balanse.

En frigjøring som er grenseløs blir et sprang ut av vinduet. Man kan ikke være mot seg selv og tro det skal gå bra.

Under valgkampen i 2008 kom det frem at Obama hadde tilhørt en kirke hvor pastoren het Jeremiah Wright. Han representerte en fortsettelse av den type sort bevissthet som ser det hvite USA som fienden. Mediene trakk frem to prekener som fikk stor oppmerksomhet. Rett etter 9/11 holdt Wright en preken der han sa det var USAs egen skyld at det ble rammet. Han hadde sett et intervju med en tidligere amerikansk ambassadør som hadde sagt det samme.

We bombed Hiroshima, we bombed Nagasaki, and we nuked far more than the thousands in New York and the Pentagon, and we never batted an eye… and now we are indignant, because the stuff we have done overseas is now brought back into our own front yards. America’s chickens are coming home to roost.

Later, Wright continued :

Violence begets violence. Hatred begets hatred. And terrorism begets terrorism. A white ambassador said that, y’all. Not a black militant. Not a reverend who preaches about racism. An ambassador whose eyes are wide open and who is trying to get us to wake up and move away from this dangerous precipice upon which we are now poised. The ambassador said the people that we have wounded don’t have the military capability we have. But they do have individuals who are willing to die and take thousands with them. And we need to come to grips with that.[19]

Prekenen het The Day of Jerusalem’s Fall. Det er den eskatologiske tonen som gjør blanding av religion og politikk farlig. I en annen preken som fikk stor oppmerksomhet, God and Government, lister han opp USAs forbrytelser, myndighetenes løgner og ber Gud forbanne USA:

The government lied about Pearl Harbor too. They knew the Japanese were going to attack. Governments lie. The government lied about the Gulf of Tonkin Incident. They wanted that resolution to get us in the Vietnam War. Governments lie. The government lied about Nelson Mandela and our CIA helped put him in prison and keep him there for 27 years. The South African government lied on Nelson Mandela. Governments lie.

Wright then stated:

The government lied about the Tuskegee experiment. They purposely infected African American men with syphilis. Governments lie. The government lied about bombing Cambodia and Richard Nixon stood in front of the camera, «Let me make myself perfectly clear…» Governments lie. The government lied about the drugs for arms Contra scheme orchestrated by Oliver North, and then the government pardoned all the perpetrators so they could get better jobs in the government. Governments lie…. The government lied about inventing the HIV virus as a means of genocide against people of color. Governments lie. The government lied about a connection between Al Qaeda and Saddam Hussein and a connection between 9.11.01 and Operation Iraqi Freedom. Governments lie.

He spoke about the government’s rationale for the Iraq War:

The government lied about weapons of mass destruction in Iraq being a threat to the United States peace. And guess what else? If they don’t find them some weapons of mass destruction, they gonna do just like the LAPD, and plant the some weapons of mass destruction. Governments lie.

Wright then commented on God and government:

And the United States of America government, when it came to treating her citizens of Indian descent fairly, she failed. She put them on reservations. When it came to treating her citizens of Japanese descent fairly, she failed. She put them in internment prison camps. When it came to treating her citizens of African descent fairly, America failed. She put them in chains, the government put them on slave quarters, put them on auction blocks, put them in cotton field, put them in inferior schools, put them in substandard housing, put them in scientific experiments, put them in the lowest paying jobs, put them outside the equal protection of the law, kept them out of their racist bastions of higher education and locked them into positions of hopelessness and helplessness. The government gives them the drugs, builds bigger prisons, passes a three-strike law and then wants us to sing «God Bless America». No, no, no, not God Bless America. God damn America — that’s in the Bible — for killing innocent people. God damn America, for treating our citizens as less than human. God damn America, as long as she tries to act like she is God, and she is supreme. The United States government has failed the vast majority of her citizens of African descent.[21][22][23][24]

Prekenene stilte Obama i forlegenhet og han måtte distansere seg fra pastoren. Men det er liten tvil om at Obama gjennom mange år har hørt slike prekener. Familien hadde et nært forhold til Wright. Han viet ekteparet og døpte døtrene.

The chicken comes home to roost. For alle. I Bibelen heter det: Man høster som man sår.

 

 

Muhammad Alis samarbejd med Ku Klux Klan, som talsmann for Nation of Islam, her.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629