CDG-aerialview

Årsaken til at Egyptair-flyet styrtet i havet er ennå ikke avklart, men det er ingen tvil om at terrorisme er et av etterforskningens hovedspor. Uansett hva som blir utfallet av den, vil dette hovedsporet være nok til at sikkerhetsansvarlige må ta høyde for at det rent faktisk var terrorisme.

Det aktualiserer i seg selv spørsmålet om hvordan flyterror kan utføres, og dermed forebygges, og det etterlater følelsen av at spørsmålet er enda litt mer presserende enn før.

En analyse som The Times har gjort av sikkerheten ved Charles de Gaulle-flyplassen utenfor Paris, etterlater inntrykk av at terror mot fly forholdsvis enkelt kunne iverksettes f.eks. ved hjelp av personale på stedet som ikke er grundig nok sikkerhetssjekket.

Etterforskningen jobber da også helt konkret langs dette sporet:

Detectives are studying CCTV footage from Charles de Gaulle airport in Paris to determine whether an employee might have participated in a terror attack on the EgyptAir flight to Cairo.

ANNONSE

Authorities fear that radical Islamists might have slipped through vetting procedures to join the 82,000 people with airside security clearance.

Personene som jobber på de mest kritiske stedene på flyplassen, blir riktignok sikkerhetssjekket. Men denne sjekken er minimal. Det er altså klar bane for enhver som måtte være ustraffet og ellers ikke har gjort seg negativt bemerket:

In practice, the vetting procedure consists of little more than a study of the candidate’s criminal record and of the French intelligence agencies’ “S” list of people regarded as a threat to national security.

Candidates appearing on neither are almost certain to get a pass, The Times understands.

Det moderne arbeidslivet er muligens fleksibelt, men også ensbetydende med at man ikke bestandig helt vet hvem kollegene er:

Officials say that most of the airport’s employees, including security staff, work for private sub-contractors. Wages are low and turnover is high.

Så hvordan skulle man ha ressurser til en grundig sjekk av alle sammen? Det går ikke, sier en politikilde til London-avisen.

Etter Paris-terroren i fjor gikk fransk etterretningstjeneste i gang med å luke ut radikale muslimer blant betrodd personale. De gikk etter noen typiske tegn på radikalisering, som riktignok ikke ville ha vært til hinder for at 9/11-piloten Mohammed Atta ville ha sklidd rett igjennom kontrollene:

More that 60 passes were withdrawn for “inappropriate behaviour”, such as a refusal to trim a beard or to shake hands with female colleagues.

Some employees had their passes withdrawn for praying in Salafist mosques, others because a copy of the Koran was found in their lockers.

De fant mer enn bare tilhørighet til en politisk ideologi; de fant også terrorsympatisører:

Some were said to have expressed support for the jihadists who killed 130 people in Paris six months ago.

En må spørre seg hva slags ukultur som hersker ved en flyplass hvor noen gir uttrykk for støtte til terrorister, uten at det reageres prompte på denslags mildest talt upassende oppførsel, som altså først oppdages under en granskning. Det er uansett tale om noen store sikkerhetshull ved flyplassen i Paris.

For dette mer enn antyder at problemet stikker dypere enn enkeltpersones farlige holdninger, det finnes også toleranse for holdningene i de radikalisertes omgivelser – også når disse omgivelsene omfatter et arbeidsmiljø ved et av Europas viktigste knutepunkter for sivil luftfart. Hvordan kan allmennheten kreve noe annet enn full oppvask?

En fagforeningsmann ved flyplassen forteller at sikkerhetsproblemet ikke er begrenset til Paris. Det omfatter også enhver destinasjon med flyruteforbindelser til Paris. På grunn av ressursmangel er det nemlig ingen ordentlig kontroll av innkommende fartøyer fra Midtøsten som bare skal være kort tid på Charles de Gaulle:

He said security staff carried out only basic checks on planes, such as the EgyptAir Airbus, making short stopovers at the airport.

Dette åpner for et sikkerhetsmessig marerittscenario:

If a bomb had been hidden on the plane in Cairo, Tunis or Asmara, to which it had flown earlier in the day, staff in Paris would be unlikely to find it, he said.

Det går ruter fra hele verden til Charles de Gaulle. Hvordan skal franske myndigheter kunne forvisse seg om at det ikke er lastet en bombe i et fly som kommer til Paris? I land hvor islamismen er betydelig og korrupsjonen høy, er det bare så altfor lett å tenke seg at den skisserte fremgangsmåten ikke er så vanskelig.

Man kunne her tenke seg at fly fra slike steder ble grundigere sjekket ved ankomst til Paris. Et alternativ kunne være å forlange egne franske sikkerhetsfolk utplassert på stedet, noe tilsvarende det Israel gjør – også i europeiske hovedsteder landet med rette anser som potensielle sikkerhetstrusler. Men begge deler koster. Skulle ikke globaliseringen være så lønnsom? Da må kanskje noe av det fantastiske overskuddet brukes til sikkerhetstiltak.

Veien kan i en gitt situasjon bli kort til at man fullstendig nekter fly fra tvilsomme steder å lande i Paris. Hvis etterforskningen skulle vise at manglende sikkerhet ved en egyptisk flyplass var medvirkende til at franskmenn ble ofre for terror mot et fly som tok av fra Paris, eller noe lignende inntreffer ved en senere anledning, kan dette tiltaket fort bli et politisk krav.

 

The Times

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629