birro2

Et særtrekk ved mediesituasjonen i Vest-Europa er at de nye høyrepartiene ikke har noe organ som er sympatisk innstilt. Tvertom. De fleste etablerte medier er fiendtlige og fører rene krigen mot de nye høyrepartiene.

Verst er det selvsagt i Sverige, der mediene driver boikott og kampanje mot Sverigedemokratene. Det regnes ikke bare som normalt, men forventet. Eksempelvis: Da SD etablerte nettavisen Samtiden brøt TT, det nasjonale nyhetsbyrået, øyeblikkelig kontakten. Et SD-organ skal ikke kunne få nyte godt av nyhetstjenesten på linje med andre medier.

Aftonbladet har en stor oppslått artikkel om hvordan forsøket på å lansere Samtiden slo feil. Av mange årsaker. Fremst at journalister når det kommer til stykket ikke tør bli assosiert med SD. Det synes åpenbart ikke Aftonbladet eller Expressen er noe problem. De gjør mest mulig for å kompromittere personer som overveier å jobbe for SD-mediet.

ANNONSE

En av dem som gjorde det var Marcus Birro, en svensk-italiener, som var kjent som fotballkommentator og spaltist i Expressen. P

I november 2014 sendte Birro ut en twittermelding som skulle forandre livet hans:

”Köper inte snacket att alla religioner är farliga. Vad har största delen av världens religiösa terrorism gemensamt? Islam. Fakta”.

Aftonbladets reporter Kenan Habul konstaterer at den twittermeldingen utløste “mordhot”. Så er det bare i Sverige. Skriver du skit om islam får du mordhot. Mediene synes hverken å reflektere eller innse at de er med å legitimere slike trusler i måten de fremstiller islamkritikere på.

Det er fremfor alt mediene som håndhever justisen som gjør at mennesker mister jobben om de ytrer en helt normal mening som Birros twittermelding.

Det blir en spesiell stemning i et land der det er forbundet med fare å bruke fornuften.

Birro hadde tatt et stort skritt. Han lot seg intervjue av en annen journalist som hadde vinket farvel til kollegers aksept, Ingrid Carlqvist, og dermed ga Expressen ham sparken.

Å få sparken av politiske grunner i dagens Sverige er det samme som å bli brennmerket. Du får ikke lenger noen jobb. Birro satt ganske høyt oppe. Nå falt han. Dypt.

Den harde justisen skal avskrekke andre fra så mye som å tenke på å se i de gale retningen. Systemet virker.

Egne ben

Kenan Habul slår opp kontakten mellom SD og Birro, som om det er en stor avsløring. Hvor skulle han gå? Hva skulle han leve av? Dessuten: Det er en stor mangel ved det demokratiske systemet at det nesten ikke finnes medier som ser sakene fra de nye høyrepartienes posisjon. Det gir en permanent underdekning av en stigende andel av befolkningens politiske syn.

SDs velgerfremgang hadde gitt dem økonomiske midler. De ville gjerne skape sitt eget. Avpixlat. har blitt en stor alternativ site, men alle som utfordrer det etablerte får stemplet “hatsajt” i Sverige. SD ville gjerne bli respektabel.

Men skal man bygge et medie må man ha folk med forståelse for mediene. Erik Almqvist hadde rotet seg opp en en episode på byen der de tok opp jernrør og slang med kjeften. Slikt gjør seg sjelden på video og når mediene tyner episoden for alt det er verdt, gir det negativ PR. Almqvist måtte gå, han flyttet til Budapest og derfra skulle han bygge opp Samtiden. Han fikk med seg Jan Sjunnesson, som ikke bodde i Ungarn. Sjunnesson skulle være redaktør.

Problem

Aftonbladet må ha fått fatt i intern epost, kanskje via Robert Aschberg og hans gruppe som benytter AFA-folk. Men hva er det de dokumenterer? At SD-folk krangler og blir uvenner. So what? Hvis Aftonbladets blikkretning hadde vært annerledes kunne storyen vært interessant. Men det blir den ikke når Aftonbladets hensikt er overtydelig: Å kompromittere, rakke ned på SD.

Spørsmålet burde heller vært: Hvorfor har den nye høyresiden så vanskelig med å etablere alternativer til de etablerte mediene. Det skyldes i stor grad fiendtligheten og brennmerkingen. Men ikke bare. Det har også noe med kvaliteten på de menneskene man tiltrekker seg. Det har ikke minst noe å gjøre med at man neglisjerer det idehistoriske og verdiavklaringene: Hva står man for? Hvem er man?

I stedet blir politikken lett konsentrert rundt det man er mot. Men det holder ikke. Det skremmer bort middelklassen og de utdannede. Det er de man må ha med seg.

 

 

 

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629