General-sekretær Ban Ki-moon velger Solheim, blant et par andre kandidater til FNs miljøprogram, UNEP, en del av en forvokst og kjempedyr FN organisasjon. Det ser for meg ut som slike lukrative internasjonale posisjoner «besettes» etter spesielle, vagt begrunnede kriteria. På hvilket grunnlag Ban Ki-moon selv ble valgt, er et godt spørsmål. Det samme gjelder mht generalsekretæren i NATO, Jens Stoltenberg. For ikke å glemme Europaråd-sekretær Torbjørn Jagland. Som har opplagte problemer med realitetssansen – likegyldig hvilke jobb han påtar seg.

Nei, for meg virker det faktisk som sanne kompetente og modige kandidater ikke ønskes. At kriteriet for valg faktisk er det helt motsatte; det er de opportunistiske, rimelig føyelige, ufarlige som skal inn. Eller, handler det kanskje om heste-handel – politisk diktert? Og vennetjenester? Alt i det skjulte, selvfølgelig. Av typen «I hjelp you, you hjelp me». Slik det skjer i politikk og offentlig liv. Selv venter jeg på Eskil Pedersens plassering. Han har jo også utmerket seg. Som en verdig sosialist.

Selv er jeg med årene blitt opptatt av, at som nasjonalstat må vi ikke bli avhengige av, ei heller naivt underlegge oss hverken EU eller andre overnasjonale organisasjoner. Det gjelder forsvar og det gjelder menneskeretts- og andre konvensjoner. Som «utnyttes» av globalistene som «propaganda» for å få aksept i folket for sine store prosjekter: Multikulturismen og miljøsaken. Den sistnevnte med reduserte CO2-utslipp som et sentralt krav. Konvensjoner som verdens andre nasjoner knapt respekterer. Annet enn for syns skyld. Miljø inkludert. Konvensjoner og konferanser er nærmest, til en ferie-kombinerende industri blitt.

ANNONSE

Solheim i en internasjonal rolle vil ingenlunde gjøre forskjell. Spill for galleriet. Verden vil og blir lurt. Av folk som først og fremst vil sine egne taburetter og høye lønninger. Helst gjennom skattefri lukrativ utenlandstjeneste. Blant ambassadørene finner du også denne høytflyvende klassen. Bløffmakere i fleng.

Det er blant disse den høyst pretensiøse Erik Solheim har funnet sin plass. Hans fiasko i Sri Lanka burde gjort ham uaktuell for toppjobber. I stedet løftes han opp og frem. Men av hvem? Man kan gjøre seg uhyggelige, ja nesten sosialist-pregede rettferdighets-tanker om hvordan slikt kan skje.

Som Per Steinar Runde så utmerket oppsummerer gjennom www.verdidebatt.no under overskriften: «Berre eigne, bitre røynsler kan endre fastlåste oppfatningar» blir konklusjonen den, at vi menigmenn er blitt maktesløse. Media har en stor del og skyld for tildekkingen. Derfor skranter folke-demokratiet. Noe alvorlig må skje. For å vekke et etterhvert ganske bevisstløst folk.

Jeg kan ikke helt tro at Runde har gitt seg. Men at han trenger en kamp-pause. I mellomtiden foreslår han til oss andre, å bruke det eneste «mot-media-makt«- middelet vi har: Å si opp våre avis-abonnementer. For å fremtvinge forandring. Dette gjelder nok også mht avisen Vårt Land som står for «modereringen» av Verdidebatt. Som kristen avis nå til de grader sosialist-liberalistisk blitt. Til stort tap for det avisen tidligere og tydelig sto for, nemlig konservativ kristendom.

Tilbake til de omtalte verdens-reddende jet-setterne: Oftest sosialister, som for det offentliges eller på FNs bekostning stadig er på farten på business klasse. Gjerne med trusler og advarsler til alle oss andre. Om farene for jorden og menneskene, som følge av CO2 utslipp…..

 

Dan Odfjell, Samfunnsdebattant.

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629