A flag belonging to the Islamic State fighters is seen on a motorbike after forces loyal to Syria's President Bashar al-Assad  recaptured the historic city of Palmyra, in Homs Governorate in this handout picture provided by SANA on March 27, 2016. REUTERS/SANA/Handout via Reuters

Det er ikke norske bidrag til Inherent Resolve i seg selv som er problemet. Noe av det statsministeren, forsvarsministeren og utenriksministeren redgjorde for mandag, lyder fornuftig: som å styrke opplæringen av kurdiske styrker i Erbil. Det er i begrunnelsen for deltakelsen i Inherent Resolve at det svikter. Det virker ikke som om regjeringen har noen begreper om hva som foregår.

Hvis Erna Solberg hadde hatt det ville hun ikke sagt noe så enkelt som at det i Syria pågår to kriger: Mellom Assad-regimet og opprørerne, og mellom IS og resten, på den andre. Det gjelder om å vinne den siste.

Dette er en så enkel fortelling at man blir bekymret for de som sender spesialsoldater og annet personell til Jordan for å lære opp syriske motstandere av IS.

Noen ganger kan KIS  – Keep It Simple – være avslørende. Politikere må som oftest lyve, men da vet alle at de lyver. Her får man følelsen av at Solberg og regjeringen ikke aner hva de driver med.

ANNONSE

Statsministeren innrømmet selv at deltakelse vil kunne øke terrorfaren for Norges del. – Men også det ikke å foreta seg noe, har sin pris, sa hun, uten å utdype.

Nylig kom det frem at IS dramatisk har økt antall angrep i regionen. Antall selvmordsaksjoner er steget radikalt.

Solberg brukte bombene i Ankara, Istanbul, Paris og Brussel som eksempler på hvorfor vi må delta. Men når hun selv innrømmer at det øker faren, kan det være vanskelig å følge henne. Er det tross alt symbolske bidraget på 60 personer viktig nok til å rettferdiggjøre at IS får et hevnmotiv?

Det er neppe viktig nok for syrererne som ingen riktig vet hvem er. USA har hatt store problemer med å finne egnede samarbeidspartnere. I fjor ble en gruppe som var trent for å bekjempe IS angrepet like etter at de kom over grensen fra Tyrkia til Syria, Noen hadde tipset om at de ville komme. Det var nok et ydmykende nederlag for Obama, som har avfunnet seg med å spille annenfiolin.

Det er Putin og Assad som sitter i førersetet og de tar ikke humanitære hensyn. Jan Egeland kan sitte på BBC og appellere til «partene» om å respektere våpenhvilen, slik Børge Brende har gjort og gjør. Men han vet at ordet bare er en teknisk term. At moral og humanitære hensyn ikke spiller noen rolle.

Hvorfor bomber regimet/Putin et velutstyrt sykehus i Aleppo? Fordi det ødelegger kampmoral og den sivile moralen. Når folk ikke har sykehus er en vesentlig del av det sivile samfunnet borte. Dette er ikke som når amerikanerne feilbomber i Kunduz. Det er bevisst.

Det kan virke som om Solberg og regjeringen ikke orker å ta inn over seg en så brutal virkelighet. Men det er realiteten i Syria.

Solberg sa de deltar i koalisjonen mot IS, som består av 65 land. Men det er bare på papiret. Verdenssamfunnet står ikke «sammen mot IS». Deler av verdenssamfunnet har bygget opp IS og støtter dem. Det gjelder f.eks. NATO-landet Tyrkia som nå blir rammet av den slangen det har næret ved sitt bryst.

Erdogan går i samme felle som Pakistan som trodde det kunne bruke Taliban som instrument i Afghanistan og andre tilsvarende grupper mot India. Men når gruppene blir sterke nok forfølger de sine egne mål.

Erdogan ønsker å være sultan eller kalif, men forstår ikke at den drømmen er det andre som har.

Intet tyder på fred i hverken Syria eller Irak. Tvert imot.

Tyrkia har gått til krig mot den sterkeste militære motstanderen til IS; kurdisk milits. Det burde fortelle regjeringen at dette er uoversiktlig og uforutsigbart terreng.

Krigens tåke har for lengst senket seg over Irak og Syria og dekker stadig større områder. Hvordan navigere i tåke?

Solberg brukte den irakiske statsministers henvendelse til Sikkerhetsrådet i november 2014 om assistanse mot IS som begrunnelse for å delta. Sikkerhetsrådet har vedtatt resolusjon 2249 som gir utenlandske styrker rett til å hjelpe Irak. Det er selvforsvar etter folkeretten.

Det brukes også til å forsvare opptrening av styrker ment for Syria og for deltakelsen i operasjoner inne i Syria. Det lyder tynt.

Verre er at landet som resolusjonen var ment å forsvare er ved å gå i oppløsning. Muqtadah al-Sadr har paralysert regjeringen til al-Abadi og det sies nå at Irak er ved å falle fra hverandre i tre sekteriske deler: En kurdisk, sunni og shia. Kurdistan har de facto vært en stat i lengre tid. Tyrkia er fast bestemt på at det ikke skal bli noen kurdisk stat og dette hensyn overskygger alle andre.

Ser man Midtøsten utenfra ser man land som er ved å gå i oppløsning og en hel region som suges inn i et hull av vold og destruksjon. Er dette et terreng norske soldater bør gå inn i?

Erbil derimot er et kort verd å satse på. Kurderne fortjener støtte. Men denne støtte ligger NATO-landet Norge lavt med. Det er ikke bare IS som kan bli hevngjerrrige.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629