Tre Venstre-feminister gikk gråtende fra et 8.mars-møte der Kari Jacquesson ga dem en verbal omgang. Det har vi fått med oss. Men vi har ikke fått med oss at de samme jentene i etterkant ble ringt opp – på hemmelig nummer – og truet og sjikanert på groveste måte. Av andre feminister.

Dette er en tone og et språk som mediene forbinder med høyreekstreme. Så skjer det altså mellom kvinnelige aktivister. Er det noe med debattklimaet? Har folk mistet grensene? Vil disse eksemplene gjøre inntrykk på de som dirigerer kampanjen mot hatretorikk?

Sofie E. A. Høgestøl skriver i VG Debatt 18. februar: Hersketekinikker og grove trusler.

de tre Oslo Venstre-jentene som vågde å ta ordet på parolemøte i 8.mars-komitéen, i etterkant har blitt oppringt av kvinner som har fremsatt voldtektstrusler i tonen av «Håper ditt forpulte lik voldtas».

..

«Håper du gruppevoldtas til du dør på bordellet dit»

Dette er et ordrett sitat fra en av flere telefonsamtaler med voldstrusler som jentene har blitt utsatt for i etterkant av møtet.

Høgestøl skriver at parolemøtene i forkant av 8. mars lenge har vært preget av en sjikanerende oppførsel, uten at ledelsen gjør noe. Det har særlig gått ut over kvinner fra borgerlige og liberale partier.

ANNONSE

I andre land risikerer kvinner bokstavelig talt å bli fengslet for sine ytringer. Men ikke i Norge, her bruker deler av kvinnebevegelsen heller fritiden sin på å kneble kvinnelige meningsmotstandere.

….

Noen utvalgte kvinner viet nemlig helgene sine til å ringe de tre Venstre-feministene (på skjult nummer) og fremme grove voldstrusler. «Håper ditt forpulte lik voldtas» er ikke noe man forventer å få skreket over telefonen fra en annen ‘feminist’.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629