Gjesteskribent

Robert Conquest, som gikk bort for ikke så lenge siden, la en gang frem et sett av tre politiske regler. Den siste av dem lød: «Den enkleste måten å forklare adferden til en hvilken som helst byråkratisk institusjon, er å anta at den kontrolleres av en gruppe fiender.» Denne regelen passer bra når man prøver å forstå den ellers klart vanvittige og selvmorderiske politikken som statsminister Merkels regjering fører i Tyskland. Denne politikken gir kun mening hvis den tyske regjeringen egentlig er overtatt av en gruppe mennesker som ikke har til hensikt å holde Tyskland samlet, men å rive landet fullstendig i filler. La oss se hva som understøtter dette.

Det kan ikke være så mange andre forklaringer på at statsminister Merkels regjering i fjor slapp inn mer enn én million mennesker (omtrent 1,5 % av Tysklands befolkning i øyeblikket) uten å ha den fjerneste anelse om hvem de var, hvor de kom fra eller hva de tenker. Det ville ikke ha vært mulig for noen demokratisk politiker å presse igjennom en så ekstraordinær beslutning. Hvordan kan man ellers forklare at et land som hadde et så gigantisk problem med antisemittismen i det 20. århundre, importerer så mange mennesker fra de stedene i verden som har det samme gigantiske problemet med antisemittismen i det 21. århundre?

Et dokument som ble lekket fra tysk etterretning i fjor, advarte om at landet «importerer islamsk ekstremisme, arabisk antisemittisme og andre folks nasjonale og etniske konflikter…». Hvordan forklarer man politikken til en regjering eller en sikkerhetstjeneste som lot dette skje? Eller en statsminister som på et bitte litt kritisk spørsmål om alt dette fra en bekymret tysker, svarte med et langt foredrag som ikke engang berørte noe som helst av vesentlighet?

Hva angår den siste tidens begivenheter, er det verdt å tenke over det som har skjedd siden nyttårsaften. Som hele verden nå vet, ble omlag ett hundre kvinner den kvelden utsatt for voldtekt, sjikane og seksuelle overgrep av en stor mengde migranter i sentrum av Köln. Det har nå vist seg at Köln-politiets umiddelbare reaksjon på denne alvorlige hendelsen var å holde tilbake opplysninger om overfallsmennenes identitet. Hva enten politiet trodde de kunne slippe unna med dette eller ei, så har denne løgnen nå helt bensin på den folkelige vredens bål ved å demonstrere at politiet, i likhet md regjeringen og store deler av mediene, har til hensikt å feilinformere befolkningen om det som skjer i deres eget land, snarere enn å holde folk orientert på ærlig vis.

Den neste reaksjonen fra tysk politi som antydet at de også de må ha blitt overtatt av en fiendtlig gruppe – som har til hensikt å piske opp den offentlige bekymringen i stedet for å dempe den – kom en uke etter forsøket på mørklegging. Under noen demonstrasjoner sist helg rullet Köln-politiet ut vannkanoner for å spyle bort og spre demonstrantene. Disse vannkanonene var selvfølgelig ikke å se på nyttårsaften, hvor de kunne ha spredd gruppene av migranter som begikk voldelige overgrep mot tyske kvinner. I stedet ble de brukt til å spre en lovlig demonstrasjon bestående av tyske borgere som var imot denslags voldelige overgrep mot kvinner. Hvis man ikke tar Conquests regel i betraktning, finnes det ingen forklaring på at det tyske politiet brukte av vannkanoner mot folk som protesterte mot voldtektene, og ikke brukte dem mot voldtektsmennene.

Så er det den «forsinkede» reaksjonen, altså offisielle representanters uttalelser – etter at voldtektene har skjedd, og det går opp for regjeringen at den må si et eller annet – om at tyske myndigheter ikke vil tolerere og ikke vil ha mennesker i landet som ikke har et moderne, opplyst og europeisk kvinnesyn. Siden minst 75 % av migrantene som kom til Europa i fjor, var unge menn fra Midtøsten og Afrika, kunne man bemerke at det synspunktet ville ha vært mer konstruktivt hvis det var blitt nevnt litt tidligere. Men siden disse menneskene nå er her i så store antall, vil en regjering som ønsker å skape så mye sosial ødeleggelse som mulig, selvfølgelig la dem få bli og deretter klage sin nød over noe de ikke lenger er i stand til at gjøre noe med. Alle slike tilsynelatende kompromissløse uttalelser fra tyske politikere fremstår nå som de prinsippløse uttalelsene de egentlig er.


Tysklands statsminister Angela Merkel stadfestet de åpne dørenes asylpolitikk i et intervju den 13. november 2015, hvor hun sa: «Kansleren har situasjonen under kontroll. Jeg har min visjon. Jeg vil kjempe for den.» Ren galskap, inkompetanse eller dobbeltspill kan umulit forklare adferden til en tysk regjering som så åpenlyst har viet seg til sin egen patetiske undergang.

Gåten for resten av Europa er nå hva man skal gjøre med denne uvelkomne kunnskapen om hva som egentlig skjer. Erkjennelsen av at det politisk og økonomisk mektigste og betydeligste landet i Europa åpenbart er blitt overtatt av en gruppe fiender som har til hensikt å ødelegge den tyske nasjonen fremfor å beskytte dens borgere, vil virke forskjellig på europeerne.

Sett fra et britisk synspunkt vil det by seg en usedvanlig sjanse til å reagere på dette under folkeavstemningen om Storbritannias medlemskap i Den europeiske union, som ligger an til å finne sted en gang til neste år. Britiske velgere kan nå se denne unionen – som har oppløst verdensdelens ytre og indre grenser som en sentral del av sin politikk – for hva den er. Så kanskje er den beste forklaringen på den tyske regjeringens adferd at den for en tid siden ble tatt over av britiske EE-skeptikere, som har til hensikt å bringe Den europeiske union til sitt sørgelige endelikt. Det er helt klart den mest sannsynlige forklaringen. Ren galskap, inkompetanse eller dobbeltspill kan umulit forklare adferden til en tysk regjering som så åpenlyst har viet seg til sin egen patetiske undergang.

 

Opprinnelig publisert hos Gatestone Institute den 11. januar 2016.

Mest lest

Meyer på jordet