Nytt

Den interne striden blant tyske konservative om asylpolitikken til statsminister Angela Merkel (CDU) ser ut til å tilspisse seg.

Horst Seehofer – som er delstaten Bayerns ministerpresident og leder for CDUs noe mer konservative søsterparti CSU – har lenge vært kritisk til Merkels mer eller mindre åpne dører, uten at det har rokket nevneverdig ved statsministerens kurs.

angela-merkel-horst-seehofer
Angela Merkel og Horst Seehofer

Men nå trapper Seehofer opp retorikken med et ultimatum i flyktningepolitikken, skriver Der Spiegel:

«I løpet av de neste 14 dagene kommer vi til å be regjeringen om å gjenopprette ordnede forhold på grensen,» sier Bayerns ministerpresident til Der Spiegel. «Hvis den ikke gjør det, vil ikke delstatsregjeringen ha noe annet valg enn å klage den inn for Forbundsrepublikkens forfatningsdomstol.»

Delstatsregjeringen i Bayern har tidligere innhentet en sakkyndig juridisk uttalelse fra Udo Di Fabio, tidligere dommer ved forfatningsdomstolen, hvor denne kritiserer at Tysklands regjering ikke beskytter riksgrensen godt nok.

Di Fabio er ikke den eneste juristen av en viss tyngde som tenker i disse baner. Det gjør også Michael Bertrams, som i tiden 1994-2013 var president for forfatningsdomstolen i delstaten Nordrhein-Westfalen.

I Kölner Stadt-Anzeiger, hvor han fra tid til annen kommenterer sosiale og rettslige spørsmål, skriver han at Angela Merkels egenmektighet i flyktningepolitikken er grunnlovsstridig.

Med sin alenegang har hun latt hundretusener av flyktninger komme inn i landet. Det var svært medfølende av henne, men det skjedde tilsynelatende uten noen plan.

Uavhengig av det reiser statsministerens opptreden det forfatningsmessige spørsmålet om hennes alenegang overhodet var legitim. I vårt representative demokrati ligger alle vesentlige avgjørelser – særlig de som har konsekvenser for statsbudsjettet – i hendene på de folkevalgte representantene.

I tråd med dette har Tysklands forfatningsdomstol fastslått at Forbundsdagen har siste ord når det skal avgjøres hvorvidt tyske militærstyrker skal sendes på utenlandsoppdrag. Uten parlamentarisk bifall kan ikke slike oppdrag utføres. Det er bare ved umiddelbar fare at regjeringen kan fatte slike beslutninger på egenhånd. Men Forbundsdagens bifall må innhentes så raskt som mulig.

Hvis det å sende noen hundre soldater til Mali bare kan skje med Forbundsdagens samtykke, så er det utvilsomt også påkrevet når det dreier seg om å ta imot hundretusener av flyktninger. Merkels alenegang var derfor en egenmektig handling. Man kunne også kalle det et selvforherligende «kanslerdemokrati».

Bertrams legger til at Merkels politikk, som også legger press på nabolandene om å ta en del av byrden hun selv har forårsaket, heller ikke møter noen større anerkjennelse på europeisk nivå – særlig ikke etter Köln. «Det mye omtalte europeiske verdifellesskapet slutter her,» skriver han.

 

Der Spiegel Kölner Stadt-Anzeiger Reuters Sunday Times

Mest lest

Terrorens ansikt

Tydelige fotefar