Dagens Vårt Land har en forside med følgende overskrift i fete typer: Kraftig økning i hatkrim. Avisen forteller at muslimer i Frankrike anmeldte over 400 tilfeller av hatkriminalitet i 2015, noe som er tre ganger som året før.

Vårt Land skriver:

6. januar slipper satiremagasinet et spesialnummer for å minnes de tolv som ble drept 7. januar i fjor. Utgivelsen skjer mot et bakteppe av terrorfrykt i Europa, skriver The Local.

Samtidig frykter flere en økning i hatkriminalitet rettet mot muslimske europeere. Både som følge av at terrorangrepene har skjedd i islams navn og høye flyktningtall fra land der islam er flertallsreligionen. Her til lands har mediene viet temaet adskillige spaltemeter.

– I de religiøse miljøene er folk «veldig bekymret», sier Abdallah Zekri, president ved Det nasjonale observatoriet mot islamofobi, til Le Parisien.

abdallah.zekri

Få hevnangrep

Men hvorfor vinkler Vårt Land saken så negativt? For i følge Jacob Aasland Ravndal, doktorgradstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), er det overraskende få alvorlige hevnangrep i Frankrike og Danmark. Det er som om Vårt Land misliker den roen og verdigheten europeerne tar den terroren som møter dem. Fraværet av hevn vitner om kulturelle kvaliteter det ikke er lov å snakke høyt om:

ANNONSE

At det registreres en merkbar økning i hatkriminalitet er trist, men som forventet, mener Jacob Aasland Ravndal, doktorgradstipendiat ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI).

Han synes det er langt mer interessant hvor få alvorlige hevnangrep som er registrert i år.

– Det er registrert overraskende få i kjølvannet av hendelsene i Frankrike og Danmark. De kan nærmest telles på én hånd i de ulike landene, sier Ravndal til Vårt Land.

Med alvorlige hevnangrep sikter han til «drap, handlinger som kunne hatt dødelig utfall og bruk av dødelig våpen», som er motivert av terrorangrepene i Europa.

I arbeidet med doktorgraden følger han med på slike hendelser i Europa.

Ramponerte bønnerom på Korsika

1. juledag ramponerte et lite antall demonstranter et muslimsk bønnerom på den franske øya Korsika og brant sider fra Koranen og bønnebøker, ifølge fransk politi og regionale myndigheter.

Natten i forveien hadde tre ungdommer iført hetter angrepet og skadet to brannmenn og en politioffiser i byen Aljaccio. Bønnerommet lå i lavinntektsnabolaget der overfallet fant sted,skriver The Local.

Verre er det at avisen slipper til de mest ekstreme konspirasjonsteoretikerne, de som mener at IS har felles interesser med europeisk høyreside, og at målet til IS er å få til en konfrontasjon mot islam. Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen klarer ikke å se at IS sitt mål en langt enklere enn det; nemlig å få Europa til å underkaste seg:

Tore_Bjørgo

Professor Tore Bjørgo ved Politihøgskolen advarer mot å «gå i fellen IS setter opp for Europa», og sier til Vårt Land:

«Målet med terrorangrepene til IS er nettopp å provosere fram reaksjoner og fiendtlighet mot muslimer i Europa, for at de skal radikaliseres og slutte seg til dem. Paradokset er at høyreekstreme også har en slik interesse».

Bjørgo er påtroppende leder ved et nyetablert senter for studier av høyreekstremisme ved Universitetet i Oslo

Men igjen maner Jacob Aasland Ravndal ved FFI til edruelighet, og sier til Vårt Land at statistikken på hatkrim må tas med en stor klype salt:

• Målemetodene varierer. Det kan være snakk om alt fra kritiske ytringer mot muslimer til mindre alvorlige voldshendelser.

• Rapportene må være like gode hvert år. Om folk blir mer klar over at hatkriminalitet kan anmeldes eller registreres, skaper det statistiske komplikasjoner.

– Ingen har gode nok data på mindre alvorlige hendelser til å si noe substansielt – i hvert fall ikke på tvers av landegrenser, fastslår Ravndal.

For alvorlig høyreekstrem vold generelt, har de europeiske pilene pekt rett vei i 25 år, påpeker stipendiaten.

Uten høyreekstrem tilknytning

Mindre alvorlig høyreekstrem vold øker riktignok i noen land, slik som Sverige og Tyskland, ifølge Ravndal.

– Noen høyreekstreme miljøer bruker flyktningkrisen til å rekruttere og bygge opp om konflikter. Organiserte grupper ønsker ikke å gjøre det selv, men legger heller til rette for lokale borgerinitiativer, som ofte kan ende i slike angrep, sier han.

På spørsmål om de alvorlige hevnangrepene som oftest ikke utføres av høyreekstreme, svarer Ravndal:

– De utføres som regel av personer som ikke har tilknytning til organisert høyreekstremisme, men som er høyreekstreme i betydningen at de har en etnisk gruppe som målgruppe. Men her snakker vi om et veldig lite antall.

Det er noen paradokser vi aldri synes å bli kvitt. Europas etniske innbyggere reagerer ikke med vold mot muslimers terror. Allikevel er media og enkelte forskere ensidig opptatt av at det er hatkrim og vold mot muslimer som trigger muslimer til å utføre terror. Europa tar imot muslimske flyktninger med en raushet verden aldri har vært vitne til, men allikevel øker den muslimske volden mot Europas innbyggere.

Hvorfor?

Det er på tide at diskusjonen om årsak-virkning knyttet til terror og hatkrim tar tak i realiteter og ikke baserer seg på en ideologisk forståelse som kun er tilpasset kravet om aksept for en stadig større innvandring. Dagens Vårt Land viser imidlertid at det er langt igjen før så er tilfelle.

Vårt Land hadde muligheten til å presentere saken om hatkrim som en gladnyhet. Dagens vinkling sier det meste om tidsånden.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629