Med sedvanlig humoristisk distanse konstaterer Roger Scruton at han befinner seg i løvens hule idet han den 10. november står fremfor en forsamling hos den pro-europeiske nederlandske tenketanken Nexus Institute for å snakke om hvorfor britene er så skeptiske til EU.

Jeg føler meg europeisk fordi jeg er arving av den europeiske sivilisasjonen med sine religiøse, politiske og juridiske tradisjoner og institusjoner, ikke fordi jeg er EU-borger, sier den engelske filosofen, innen han oppgir tre grunner til skepsisen som etter hans oppfatning er unike for Storbritannia.

Den første grunnen har å gjøre med øyrikets rolle under den annen verdenskrig, forklarer Scruton. Storbritannia ble ikke invadert, men forsvarte den europeiske sivilisasjonen, og bærer ikke på noen skam for det som skjedde. Ingen følte noe behov for å forandre den politiske orden, og slett ikke ved å avstå suverenitet – noe den europeiske unionen i stigende grad forlanger av sine medlemmer.

ANNONSE

Grunn nummer to er at britene har en annen rettstradisjon enn mesteparten av Europa, fortsetter Scruton. Deres common law-tradisjon er ikke sentralistisk eller ovenfra-og-ned, slik de oppfatter at den napoleonske tradisjonen er. Det britiske rettssystemet er mer fleksibelt, pragmatisk og velfungerende. Utviklingen i EU truer alt dette.

Den tredje grunnen blir etterhvert til en fjerde og femte også. Britene er ikke noe tess i andre språk enn sitt eget, mener Scruton. Og de bor på et forholdsvis lite, men høyt elsket territorium, som i alle fall for Englands vedkommende er svært tett befolket – samtidig som det øver stor tiltrekningskraft på andre. Med den frie flyten av EU-borgere føler britene en økende trengsel de misliker sterkt. Det blir for hard konkurranse om jobber og boliger, og for stor etterspørsel etter offentlige tjenester. I tillegg kommer terrortrusselen fra et Midtøsten i oppløsning.

EUs irrasjonelt fastlåste traktater, utarbeidet av personer som forlengst er døde med tanke på en situasjon som ikke finnes lenger, gjør det i praksis umulig å opprettholde en tingenes tilstand som britene er fornøyde med. Hva var poenget med å forsvare suvereniteten under krigen hvis traktaten likevel undergraver den? Foruten et demokratisk underskudd gir dette EU et legitimitetsunderskudd, avslutter Scruton. Hva får vi igjen for alt dette?

Noen vil peke på de økonomiske fordelene, sier han, men for det første er de diskutable, og hva er nå egentlig poenget med å bli dobbelt så rike, hvis prisen er å måtte oppgi både følelsen av tilknytning til stedet hvor vi bor samt den friheten, uavhengigheten og suvereniteten vi elsker høyere enn alt annet? Er ikke det ensbetydende med å oppgi vår identitet?

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629