Nytt

Tysklands statsminister Angela Merkel og Frankrikes president François Hollande møttes i dag i Berlin for å diskutere migrasjonskrisen. Tankene de la for dagen var ikke i nærheten av å være på høyde med situasjonen som er i full, hurtig utvikling.

Merkel ser ut til å tro at EU-statene kan oppnå enighet om fordelingen av migranter landene i mellom:

Thousands of refugees were heading towards Hungary and the EU border on Monday, as the German chancellor, Angela Merkel, said the union’s member states must fairly share the burden of dealing with Europe’s biggest migration crisis since the second world war.

Det er ikke så lenge siden EU-landene ikke lyktes i å bli enige om å dele mellom seg en brøkdel av de migrantene man trodde ville komme på bakgrunn av prognoser som nå er akterutseilte og kraftig oppjusterte. Hverken de baltiske eller østeuropeiske statene, ei heller Storbritannia, Spania, Portugal eller Irland, ønsker noen masseinnvandring, for fleres vedkommende i særdeleshet ikke av muslimer. Skulle aksen Paris-Berlin være i stand til å påtvinge alle disse statene sitt diktat?

Merkel ser ut til å tro at bedre organisert registrering av migranter i Hellas og Italia vil avhjelpe situasjonen vesentlig.

Germany and France are to draft common proposals on immigration and security to deal with the worsening emergency. On Monday, Merkel said they could include building new registration centres in Greece and Italy to be run and staffed by the EU as a whole by the end of the year.

På slutten av året! Altså etter at det først kommer inn en million mennesker. Det er vanskelig å ta det på alvor, og det er ensbetydende med at ingen reelle tiltak vil bli iverksatt.

Det rasles riktignok med en slags sabel:

Germany is warning of reintroducing national border controls unless other countries step up to the plate and share the refugee burden more equitably.

Men siden dette angivelig er i strid med EUs idé, og den ideen er viktigere enn å unngå å gjøre skade på landene unionen består av, er dette absolutt siste utvei for EU-vennlige statsledere. For deres befolkninger lyder det neppe som en trussel heller. De ville snarere spørre seg hva de somler med.

Dette må vel også anses som en tom trussel:

Jean-Claude Juncker, the president of the European commission, said the failure to be more generous and sharing on the refugee issue created a Europe he did not want to live in.

Hvem ville savne Jean-Claude Juncker? Mange ville sannsynligvis melde seg frivillig til å hjelpe ham med å pakke kofferten og svippe ham ut til flyplassen.

EU-lederne vokser altså ikke med oppgaven. Hvis Merkels og Hollandes hensikt var å gjøre minst mulig for å kontrollere menneskestrømmen, kunne de vanskelig ha gjort en bedre jobb.

 

The Guardian