Innenriks

Ervin Kohn, Antirasistisk senter (ARS), sammenligner innvandring med investeringene i Norsk Transportplan. Det er store investeringer som er generasjonsoverskridende. Vi må se på innvandringen som en investering og en gevinst for fremtidens Norge.

Mange vil mene at vi kan leve med det økonomiske tapet feilinvesterte penger vil gi oss. Trekker vi til oss mange mennesker som vanskelig blir en del av samfunnet, kan vi påføre landet store spenninger mellom folkegrupper, i tillegg til en stor økonomisk byrde. Det er noe helt annet enn feilinvesteringer i infrastruktur. Vi vet mye om at ikke-vestlige innvandrere er en økonomisk byrde for landet.

Ervin Kohn har troen på at bruken av positive ord gjør innvandringen positiv. Er virkelig verden blitt så enkel?

Dette minner om russisk rulett med Norge.

Ordene vi bruker, har betydning. Noen ord har en negativ ladning, og noen er positive. Andre ord er helt nøytrale – for de fleste. Kostnader har i manges ører en negativ konnotasjon. Investeringer, derimot, har hos de fleste en positiv konnotasjon. Så lenge vi bare snakker om hvor mye innvandringen vil koste oss, er og blir det negativt med innvandring, fra et økonomisk perspektiv. Dersom vi evner å se på innvandring som en investering, på linje med de kostnadene vi bruker på infrastruktur, blir det et helt annet paradigme. Bare tenk på kostnadene vi kaller investeringer i Nasjonal Transportplan. Hva skal til for å kunne gjøre nettopp det? Jo, en forutsetning for en investering er forventningen om framtidige inntekter. Vi har en forventning om lønnsomhet, bedriftsøkonomisk og/eller samfunnsøkonomisk. Dersom vi forventer at innvandrere skal bli produktive medborgere, minst like produktive som den generelle norske befolkningen, må vi se på innvandring som en investering. Det var også utgangspunktet for kampanjen #engangvarjegflyktning, som har gått i sosiale medier de siste dagene.

Det multikulturelle samfunnet i Groruddalen, som mange nordmenn forlater, er idealet. Vi må omfavne det. Mistrivsel i det ekstreme mangfoldet omtales av Kohn som frykt. Frykten gjør oss dummere. Hvordan forklarer Kohn og ARS at et svært homogent lite land som Norge klarte å reise seg til en moderne nasjon? Hvordan blir Norge et bedre land med store kulturelle forskjeller og spenninger?

Med nysgjerrighet og spørsmål vil det gå bra, mener Kohn. Vi blir klokere. Hvorfor i all verden er ikke Groruddalen Norges tyngdepunkt når det kommer til økonomi og smarte hoder? Dumme nordmenn fulle av frykt flytter ut, og det smarte mangfoldet tar over.

Det er ikke rart at vi er redd for det fremmede. Det er tvert imot en helt naturlig tilbøyelighet. Men det er visse naturlige tilbøyeligheter det er fornuftig å stå imot. Frykten for det fremmede er en av dem. Noen fôrer frykten og forsterker den. Det fratar oss muligheten til å lære nytt. Få nye impulser, nye ideer, nye bekjentskaper og utvidet horisont. Vi blir m.a.o. dummere. Vi må erstatte frykten for det ukjente, det fremmede, med nysgjerrighet. Med spørsmål. I stedet for å være redde for den ukjente, den fremmede, må vi være nysgjerrige på den fremmede. I stedet for å møte den fremmede blant oss slik vi møter en vi frykter, så må vi møte den fremmede med nysgjerrighet og spørsmål. Spørsmål viser interesse. Spørsmål skaper kommunikasjon, spørsmål gjør oss klokere.

Litt undervisning i demokrati må nordmenn stå for. Vaffelspising over kulturelle grenser er også bra.

Noen immigranter kommer fra samfunn ikke så ulikt vår eget. Andre immigranter kommer fra samfunn uten noen demokratisk erfaring. Både formell og uformell undervisning må til.

Antirasistisk Senter sto bak en vellykket integreringskampanje for et par år siden som het Tea Time. En minoritetsnordmann skulle invitere en norsk nordmann på en kopp te for å bli kjent. Kanskje hadde det vært en idé med en omvendt kampanje som vi kan kalle Vaffeltreff? Inviter en immigrantnabo på kaffe og vaffel. Med det så sier du at hen er velkommen. At du er nysgjerrig. Det blir naturlig for deg å stille alle spørsmålene. Det blir naturlig for immigranten å stille alle hans/hennes spørsmål. Det kan bli mye god uformell læring av slikt.

Lykke til!

Dagbladet