Südliches_Tor_der_Großen_Saeulenstrasse_Palmyra_Syria

Som man har sett flere eksempler på den senere tiden, består den islamske staten ikke bare av massedrapsmenn; i dens rekker finnes det vandaler også – ikke ulikt Taliban. Gamle bygninger, kunstverker og arkeologiske skatter må tilintetgjøres for på en eller annen måte å blidgjøre Allah. Sans for slike minner er visstnok en form for idoldyrkelse, og sånn kan man jo ikke ha det.

IS-jihadister har de siste dagene drept sivile ikke langt fra den syriske ruinbyen Palmyra, hvor man finner en rekke minner etter den antikke perioden. I dette hjørnet av verden – et handelsknutepunkt i et veikryss av sivilisasjoner – fikk den et helt særegent arkitektonisk uttrykk. Byen kalles av og til «ørkenens Venezia», men sand på vannets plass, og står på UNESCOs verdensarvliste. Her finnes til dels godt bevarte rester av romerske templer og teatre. I et arkeologisk museum er det også eldgamle statuer.

Om IS lykkes militært i dette området, vil det altså gå tapt både menneskeliv og unike, uerstattelige spor etter menneskelig sivilisasjon.

 

BBC The Guardian Der Spiegel

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629