For noen år tilbake var det Amazonas-jungelen som opptok oss. Vi ble fortalt om store konsekvenser for kloden hvis regnskogen forsvant. «Saken» svant hen. Nå er det Arktis, rett utenfor Norges stuedør, det gjelder. Det burde gi en helt annen bevissthet om hva som er på gang.

Vi er vant til å oppfatte Norge som beliggende Ultimo thule – langt mot nord – i utkanten. Men vi ligger vitterlig nær der klimaforandringene skjer hurtigst. Nasjonalromantisk og vitenskapelig er vi en polarnasjon, men greier vi å ta inn over oss forandringene som skjer i «nordområdene» – en eufemisme for Ap-regjeringens ønske om å samarbeide om oljeutvinning med Putins Russland?

Forskere og journalist Ole Mathismoen ga opinionen et støkk igår. Pål Presthus ved Cicero, Rasmus Hansson ved WWF og Helge Drange sa de ikke likte å bruke sterke ord. Men det som nå skjer gjør det påkrevet. Isen forsvinner med rekordfart.

De siste tallene betyr at i tillegg til smeltingen vi så i 2005 er et område tilsvarende landarealet i Norge, Sverige, Storbritannia og Belgia tilsammen smeltet hittil i høst. Og smeltingen pågår fortsatt, selv om årets smeltesesong går mot slutten. For kort tid siden publiserte tyske forskere resultatet av et omfattende forskningstokt i sommer som viste at også tykkelsen på det gjenværende isdekket også er redusert dramatisk – over store områder er isen kun én meter tykk.

Også isens alder er endret. I 1988 var mesteparten av isen i Arktis mer enn fem år gammel. Nå er situasjonen forandret – mesteparten av isen i Arktis, også i områdene som ikke blir helt isfrie om sommeren, er yngre enn fem år.

For oss nordboere er det skummelt at oppvarmingen skjer mye raskere i nord enn andre steder. Hvilke konsekvenser vil det ha for oss?

– Kan Arktis ha nådd et såkalt tipping point – punktet hvor klimaendringene får en selvforsterkende effekt og akselererer dramatisk på «egen hånd»?

– Det er umulig å vite. Men det er ikke utenkelig at det er det som er i ferd med å skje. Det vi vet er at store åpne og mørke havområder i Arktis har absorbert enorme mengder varme fra solen i sommer med klarvær i lange perioder. Det påskynder smeltingen, og vil bremse gjenfrysingen vinterstid, sier Prestrud.

Vi mangler en målestokk for å begripe de enorme forandringene som skjer.

Som kjent har det smeltet så mye is at det avdekkes nye arkeologiske funn, både i det norske høyfjellet og utenlands. Det var klimaforandringene som avdekket Snømannen i Alpene, som nå ligger på museum i Balzano i Nord-Italia. «Snømannen» var 5.600 år gammel. Det er tidsspennet vi må måle vår egen tid med. Det er de kreftene vi har utløst. Selv vår egen høyteknologiske sivilisasjon blir liten i et slikt perspektiv.

Sot og varme smelter isen i Arktis