Innenriks

For å få unna dagens gjøremål var det påkrevet med en tur til Oslo. På vei hjem ble det tid til en stopp i Groruddalen. Bilen ble parkert på Stovner, og tiden ble benyttet til en liten vandring blant blokker og grøntareal. Det er liten tvil om at demografien er inne i en rivende utvikling. Turen endte opp på en av Oslos mest multikulturelle skoler, Rommen. Dette er en skole med tett oppunder 100 prosent minoritetsspråklige. I dag hadde flere klasser uteundervisning. Det er spesielt å være, praktisk talt, eneste nordmann i en skolegård i Norge.

Jeg kom i prat med en lærer, riktignok fra en annen skole i bydel Stovner. Hun påpekte at det er et enormt behov for fosterforeldre i denne bydelen. Mange er ikke kompetente til å ta vare på sine egne barn. Det forteller kanskje mye om problemene, unnskyld, utfordringene, både nåtiden og fremtiden vil slite med.

En tur inn i skolens vestibyle viser enkel symbolikk. Alle flaggene til nasjonalitetene som er representert ved skolen henger på veggen. Av det som ikke ser ut som et fellesskap, skal det nye fellesskapet vokse frem. Hvorfor går ikke barna til politikere og folk som hyller multikulturen her?

Dette må fremstå som selveste plommen i egget.

I bilen på vei ut av Oslo hører jeg Jonas Gahr Støre ønsker 10 000 syrere til Norge. Jeg klarer ikke på noen måte å se at det er noen lur idé.

Fotoapparatet var med. Et bilde av skolen og flaggene i vestibylen skaper bokstavelig talt et bilde av forholdene.

Det nye fellesskapet.

Det nye fellesskapet.

Det er mange barn og skolen er stor.

Det er mange barn og skolen er stor.

Les også

Osloglimt -
Silkeføre -
Vinter uten snø -
Snøfall -