Kommentar

Forsvarssjef Haakon Bruun-Hansen var gjest hos i Aktuelt 7. april i forbindelse med at «Forsvarets årsrapport» ble lagt frem denne dagen. Etter intervjuet med Bruun-Hansen oppsummerte programleder Ole Torp samtalen med å si at forsvarsjefen overhodet ikke er bekymret for den militære situasjonen. Dessverre er dette ikke sant. Både med tanke på hva andre forsvarstopper har uttalt, men også hva nåværende forsvarssjef selv har uttalt, er det absolutt grunn til bekymringer. Alvorlige bekymringer.

Haakon Bruun-Hansen

Det er ikke morsomt å bli minnet om forsvarets prioriteringer og de knappe ressursene. Selv om det også sløses i forsvaret, så er inntrykket at norske politikere over mange, mange år har nedprioritert forsvaret av eget land. Arbeiderpartiets slagord fra mellomkrigstiden om Det brukne geværs politikk og Ned med våpnene er ikke lenger gangbar mynt, men med manglende bevilgninger til Forsvaret kan realiteten være den samme. Dessverre er forsvaret blitt nedprioritert fordi vi har tillatt oss å tenke at vi ingen fiender hadde, for det kan umulig finnes noen som vil oss i lille, snille Norge noe vondt? Et politisk lederskap kan ikke tillate seg å tenke i slike blåøyde baner. På 1930-tallet var advarslene om 9. april sterke og de var mange, men Johan Nygaardsvolds Ap-regjering ville ikke lytte. Stortingspresident og hedersmann fra den gang, Carl Joacim Hambro (H) visste å sette ord på tingenes tilstand. I Roy Vegas bok Når ideologien blender (undertittel: Arbeiderpartiets ideologiske reise – fra Komintern til Fedinsky High), siteres Hambro fra 1939.

-Jeg liker ikke avisene. Jeg liker ikke dette umoralske snakk om fred. Det gjør meg syk. Verden blir ikke til å holde ut om man overhodet tillater seg å snakke om fred med Tyskland etter Polens deling. De tenker jo ikke fra nese til munn de som nu vil gjøre verden til et fredshelvete.

Ingen politikere i dag snakker i slike klare ordelag. Jeg tror de mangler både evne og mot. Mens Europa forvandles i rekordfart, mens våre egne statsborgere reiser ut og kriger for fremmede og fiendtlige makter, mens Vladimir Putin ruster opp i et skremmende tempo – hva gjør våre folkevalgte imens? De bruker et halvår på å diskutere 60 asylbarn! Og de snakker seg varme om scooterkjøring og søndagsåpne butikker. Gi meg en Hambro!

Carl_Joachim_Hambro_1950

I Aktuelt bekreftet Bruun-Hansen inntrykket om at vårt Forsvar ikke vil være utholdende nok om krisen rammer oss. Inntrykket befestes også fordi forsvarstopper tidligere har uttalt mange ting som bør få oss til å våkne. Vi er tross alt en av Putin og Russlands naboer. Men minst like skremmende er altså at vi har tillatt en femtekolonne å slå rot innen egne grenser. Det er et levende mareritt at våre myndigheter synes å være mer opptatt av å hjelpe mennesker som returnerer fra rene terrorgrupper, enn å straffe dem. Hva annet enn landsforræderi kan det kalles når unge menn forlater sitt fødeland for å krige for fremmede militære grupper – grupper som erklærer Vesten krig?

Dagens regjering har økt forsvarsbudsjettet, men nedprioriteringene og nedbyggingen har fått pågått for lenge. Det er derfor svært mye å ta igjen. Dessuten har Norge enda ikke nådd NATOs mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalproduktet til Forsvaret.

Bruun-Hansen sa at forsvaret gjør en god jobb innenfor de stramme budsjettrammene. Han påpekte at aktiviteten i 2014 har vært høyere enn tidligere på grunn av Russland og de endrede forholdene i nordområdene. Bruun-Hansen påpekte at det ikke har vært budsjettert for denne økte aktiviteten slik at den ikke er fullt finansiert. Forsvaret kan selvsagt ikke fortsette å drive på denne måten.

-Vi har klart det i 2014 gjennom omprioriteringer, men dette kan ikke fortsette. Enten må vi redusere ambisjonsnivået, eller så må man øke ressursene for å opprettholde en så høy aktivitet i fremtiden.

Situasjonen her hjemme blir ikke bedre av at fokuset de siste 15 årene har vært utenlands.

-Vi har i løpet av de siste 15 årene hatt et stort fokus på operasjoner internasjonalt og en relativ liten andel av forsvaret har vært engasjert. Det vi har levert har vi levert med høy kvalitet, og vi har levert det på kort varsel.

Da Ole Torp avsluttet med å si at forsvarssjefen overhode ikke er bekymret for den militære situasjonen, var det nok flere enn meg som tenkte at helt uten bekymringer er forsvarssjefen neppe. Både i onsdagens Aktuelt og ved fremleggelsen av «Forsvarets årsrapport» for ett år siden, ga Bruun-Hansen uttrykk for at ikke alt er som det bør være innen Forsvaret. Den gang sa forsvarssjefen til Aftenposten at forsvaret har for få soldater, men det ble også pekt på store mangler på utstyrssiden.

-Både redningstjenesten og Kystvakten sliter med gamle og utslitte helikoptre. Patruljeflyene av typen Orion er gamle. De får nye sensorer, men skrog og alder er et betydelig problem.

-Det finnes i dag ikke planer for å erstatte patruljeflyene, mens helikoptrene som skal om bord på Kystvaktfortøyene har vært flere år forsinket. De første er stadig under uttesting av Forsvaret.

-Norge har bestilt nye kampfly. Men dagens F-16 flåte skal holde til et stykke inn på 2020-tallet. Det sliter man tungt med, ikke minst når det gjelder flyteknisk personell.

Robert Mood (den gang generalinspektør for hæren) ga i 2008 det norske folk en uhyggelige vekker om forsvarsevnen vår. Til VG uttalte han at Hæren kan bare forsvare én enkelt bydel i Oslo

I forrige måned sa tidligere flaggkommandør i Sjøforsvarsstaben, Jacob Børresen rett ut til Dagsavisen at vi ikke lenger har noe forsvar , og at den som tror vi har det, lever på en livsløgn.

– Situasjonen er helt forferdelig, for å si det rett ut, sier tidligere stabssjef i Sjøforsvarsstaben i et eksklusivt intervju med Dagsavisen.

Jacob Børresen, som i alle år har vært en frittalende offiser, går nå så langt han kan for å advare norske politikere om at dersom de tror Norge har et velfungerende, moderne forsvar, lever de på en livsløgn.

–Etter min oppfatning har vi ikke lenger noe militært forsvar, i den egentlige betydningen av ordet. Vi har væpnede styrker: Et antall militære avdelinger, noen fartøyer, noen få kampfly, noen få bakkestyrker, som hver for seg er av førsteklasses kvalitet. Spesialstyrkene våre er i verdensklasse. Men de har ingen utholdenhet. De er ikke verdt noe som helst med mindre de er en del av et alliert forband. Forsvaret vårt har vi i realiteten avviklet. Den norske hæren, én brigade bestående av tre manøverbataljoner som ikke har øvd sammen i brigadeforband siden den kalde krigen, eksisterer egentlig bare på papiret, sier Børresen.

TV2 nyhetene viste for noen måneder siden et innslag der man Ropte varsko om Norges forsvarsevne. Her vises det til at på 21 år er hæren redusert betydelig. 13 brigader er redusert til én, og 165 000 mann er redusert til 5000.

Det er slett ikke morsomt å lese mellom linjene på det forsvarssjefen sa til Aftenposten for ett år siden (lenke over)

– Jeg ser på situasjonen som bekymringsfull. Ikke siden den kalde krigen har stater brukt makt overfor hverandre. Nå skjer nettopp dette. Men jeg er ikke bekymret for Norges sikkerhet. Det er ingenting i dag som tyder på at noe vil bruke makt i retning av Norge, sier Bruun-Hanssen.

Med rene ord sier han at forsvaret av Norge går bra så lenge ingen angriper oss. Dette betyr dessverre at man enda en gang har oversett det aller viktigste ved en selvstendig stat: Evnen til å forsvare seg. Det er trist å erkjenne at verdens rikeste land og kanskje verdens mest gavmilde land ikke har forstått viktigheten av å bevilge seg selv et godt og utholdende forsvar.

Aldri mer 9. april?

Les også

Aldri mer 9. april? -
Heimevernet -
Høyres prosentregning -
Nasjon og forsvar -
Aldri mer? -
Den lille, men gode, hær? -
Svikt i ledelsen av Forsvaret -
Norges militære forsvar -

Mest lest

Les også