Uten mening med tilværelsen klarer ikke mennesket eksistere. Hvordan kan det da ha seg at de som har makt i samfunnet arbeider ivrig på å svekke denne meningen?

Mennesket lever ikke av brød alene.

Fordi våre verdier er under angrep fra alle kanter blir Documents oppgave også å forsvare disse verdiene. Noen er uenig i verdigrunnlaget, det står dem fritt, liksom det står oss fritt å argumentere for vårt. Det er vanskelig å finne verdier som er one size fits all.

Når vi forsvarer kristendommen er det fordi det er vanskelig å se for seg Vestens achievements uten den. Noen mener at det er på tross av kirken at disse er oppnådd. Det mener vi er en alt for enkel forståelse.

De siste tiår har kampanjen for aktivt å avkristne Europa gått i høygir. På 60-70-tallet var kulturradikalismen dominerende. Den fordret en konservativ borgerlighet som motpol for å kunne demonstrere sin frimodighet og frekkhet. Det måtte være noe å storme.

ANNONSE

I dag er det ikke lenger det. Autoriteten er revet. Det er bare makt tilbake og det er noe annet enn autoritet.

Makten i dag skjuler seg. Den har trukket opp stigen, og utformes av en selvrekrutterende elite. Den hviler på en ideologi som er allstedsnærværende, men ikke engasjerer, av den enkle grunn at den ikke er i overensstemmelse med interessene til befolkningen.

Denne ideologien er inneboende antikristelig og antijødisk. Den angriper selve meningsgrunnlaget ved det å være et vestlig menneske.

Det er en forunderlig tanke at våre egen øvrighet har slått inn på en vei som er fiendtlig til essensen i vår tradisjon.

Borgerkrig

Den islamske verden er i full borgerkrig. Den vestlige eliten har innlatt seg på et eksperiment som rommer spiren til ødeleggende interne konflikter.

Det er motsetninger som ikke er forenlige, men antitetiske, og konsekvensene blir tydeligere dag for dag.

Men det er få som artikulerer dem, for selv det å si at Vesten også befinner seg i en opprivende konflikt om grunnlaget for våre samfunn, er tabuisert. I stedet blir de som reagerer på utviklingen forsøkt stemplet som politisk spedalske, som gjenopplivere av de verste katastrofer i vår historie.

Hvordan få skuta på rett kjøl? Finnes det noe håp om en felles forståelse?

Theodore Dalrymple er berømt for sin setning om at meningen med den politiske korrektheten ikke er å overbevise, det er å ydmyke.

Irrelevant

Men under dette finnes et annet nivå, som er å gjøre den andre irrelevant.

Det er den egentlige meningen med avkristningen: De andre, de rundt deg, vil ikke lenger forstå hva du mener.

For at en tekst skal ha mening må den forstås i en kontekst. Denne konteksten er historisk. Samfunnet må bevare minnet om hvordan teksten oppsto, hva man mente og hvordan den er blitt overlevert og fortolket.

Kapitulasjon

Det er forunderlig og verdt å merke seg at de som mener at kristendommen kan behandles som en a la carte-religon, som man kan gjøre hva man vil med, er de samme som bryskt avviser tanken om at islam kan eller bør reformeres.

Det ligger en spirituell overgivelse i dette som gjør at jeg uten videre vil bruke uttrykk som diamentrale motsetninger. Motsigelser som ikke lar seg forene.

På egen grunn

Hvordan forholder man seg? Når avstanden er så stor er det ikke sikkert man skal bruke altfor mye krefter på å følge med på tungetalen fra parnasset. De går i ring.

Det er viktigere å bli seg sitt eget verdensbilde bevisst og de verdier det bygger på. Så kan man forklare forskjellen. Ellers risikerer man lett å havne i oppslitende konfrontasjoner.

Konfrontasjonen er der uansett, og den er konstant.

Uforståelig

Men det som bekymrer meg er at noen tiår til med politisk korrekthet så vil ikke mennesker rundt deg forstå hva du sier. Hvis du snakker om synd eller at Gud ble menneske, vil det ikke gi noen mening.

Den vestlige dannelsen er bygget på antikkens filosofi, jødedommen og kristendommen. Det er spenningene mellom disse tre som gjør oss til det vi er. Men hvis det ikke undervises i hva de står for vil de ikke lenger gi noen mening. Etter hvert som dannelsens grunnlag og røtter forsvinner i bakgrunnen, vil folk i posisjoner føle tomhetens letthet: det vil være en lettelse ikke lenger å føle noe ved de gamle ordene.

Vi er allerede på full fart inn i en slik tilstand. Vi som reagerer blir hjemløse i våre egne samfunn. Vi blir en slags pilgrimer. Dette er ikke unikt i historien. Den kan lære oss en god porsjon ydmyket. Det samme kan den enorme oppgaven vi står overfor. Men – og dette sier jeg mens våren igjen lar oss kjenne livet gro – vi møter stadig nye mennesker ansikt til ansikt eller per brev, som står på samme side. Går på den samme veien. Vi er ikke alene.

 

ANNONSE
Liker du det du leser? Vipps noen kroner til Document på 13629