Nye opplysninger om privatlivet til Andreas Lubitz som er offentliggjort i Daily Mail, kaster mer lys over bakgrunnen for massedrapspilotens skrekkelige og dypt umenneskelige handlemåte. Det viser seg at et langvarig kjærlighetsforhold var blitt avbrutt av hans mangeårige kjæreste, som var engstelig for den inkoherente oppførselen hans.

Killer pilot Andreas Lubitz once planned to marry his long-term girlfriend but she broke off the relationship because his Jekyll and Hyde personality left her fearing for her safety, it was claimed.

Reports emerged that police searching the pilot’s flat had found a ‘small mountain of pills’ and he had apparently been refusing to take his antidepressants medication.

Disse omstendighetene kan ha brakt en allerede usikker mann, som fryktet at en avsløring av såvel de psykiske problemene som synsproblemene hans ville legge de profesjonelle drømmene i grus, i en etter hans oppfatning redningsløst fortapt tilstand, av etterforskerne omtalt som galskap.

Problemene med å få et forhold til å fungere, hadde også manifestert seg på en annen arena. Lubitz hadde et forhold på si, og venner omtalte adferden hans som kontrollerende – noe som også forklarer evnen til å skjule for arbeidsgiveren at han ikke var egnet til å fly:

But she, too, is believed to have ended her relationship after growing fearful of the ‘tormented and erratic’ Lubitz.

One friend said: ‘He tried to order her what to wear, what men she could speak to, even the length of her skirts. He was a control freak of the highest order.’

Portrettet som avtegner seg, viser altså en ung og ambisiøs mann som ikke har den nødvendige ballasten til å takle at ambisjonene hans er dømt til å mislykkes. Det faller naturlig å forestille seg at det først og fremst kan skyldes emosjonell umodenhet, og det er lett å få assosiasjoner både til skolemassakrer og til Anders Behring Breivik – kanskje også noen tilfeller av jihad.

andreas-lubitz
Ble han i egne øyne en verdiløs mann?

Det tjener neppe noen hensikt å bruke slike observasjoner til å lete etter syndebukker. At katastrofer som denne skal skje krever en så lang rekke av uheldige sammentreff og har så liten sannsynlighet, at det havner i klassen for sorte svaner. Men det kjennes heller ikke riktig simpelthen å klassifisere Lubitz som et monster, arkivere saken og glemme det hele.

For det at unge mennesker kommer i en livskrise fordi de ikke når målene de har satt seg, er etterhvert blitt så vanlig at det likevel er vanskelig å la være å reflektere over dette mer generelle fenomenet. Det har uten tvil en enorm samlet kostnad, selv om det er uhyre sjelden at 150 mennesker betaler en enkelt regning med sitt liv, og mange flere med savnet av dem.

Uten å henfalle til overforenklet kritikk av kapitalismen eller konkurransesamfunnet, kan man spørre seg om det er noe som ofte mangler i oppdragelsen til livsdugelighet. «Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det,» blir det ofte sagt når livet setter en på prøvelser. Og hvordan man tar det avhenger av oppdragelsen – i utvidet forstand.

Hvis en ung mann har lært å leve med nederlag av en eldre mann som han ser opp til, er sjansene gode for at han klarer å reise seg etter et fall, sette seg nye mål og komme videre i livet.

Og hvis man har lært at alle mennesker er unike i egenskap av å være Guds barn, og at man selv har en uendelig stor egenverdi av samme grunn uansett hvor stor eller liten suksess man gjør i livet, samt at den guddommelige rausheten nettopp er ment til å hanskes med det sistnevnte tilfellet, er sjansene gode for at man hverken dreper seg selv eller andre.

Dette siste skal ikke oppfattes som misjonering. Det finnes andre veier enn den kristne til respekt for livet. Poenget er at man både bør anspore og anspores til å gå en slik vei. I hvilken grad samtiden lærer en dette, får bli opp til hver enkelt å vurdere.

 

Killer pilot Andreas Lubitz ‘planned to marry teacher girlfriend but she broke off relationship just weeks before Alps crash’