Den tragiske saken om den unge mannen som lurte abortfremkallende midler i sin ekskjæreste, som var inne i den 12. uke av sitt svangerskap, har gått som en farsott i mediene.

Mannen stod tiltalt for paragraf 231 (omhandlende legemsbeskadigelse) og 245 (omhandlende «fosterfordrivelse» uten kvinnens samtykke) i straffeloven. Strafferammen var inntil 21 år, lovens strengeste straff. Det ble lagt ned påstand om syv av statsadvokaten.

Klokken 11 tirsdag formiddag ble dommen avsagt i Sør-Trøndelag tingrett. Mannen ble idømt hele seks års ubetinget fengsel for ugjerningen, og må i tillegg betale 200 000 kroner i oppreisning til den berørte kvinnen. Det er foreløpig usikkert om dommen vil ankes.

Etter å ha fått opplest dommen tok 25-åringen betenkningstid.

– Vi må vurdere om vi skal anke straffeutmålingen. Jeg synes det er riktig at straffen ble mildere enn det statsadvokaten la ned påstand om. Påstanden var for streng, men det er fortsatt en streng straff, sier mannens forsvarer Tore Angen.

Han sier at klienten hans var forberedt på en streng straff.

Giftstoffene ble bestilt over internett. Da kvinnen ikke aborterte etter det første forsøket, ble de lurt i henne ved nok en anledning. Denne gangen ble hun påført meget alvorlige smerter, og det døde barnet kom ut på toalettet.

Tiltalte forklarer å ha vært bekymret for alvorlige deformasjoner hos barnet om det skulle bli født etter ett mislykket forsøk.

Gjennom sine handlinger drepte han ikke bare det ufødte barnet, som kvinnen hadde båret på i tolv uker med intensjon om å føde det, men han satte også morens helse på spill. Ikke minst utsatte han henne for hva som må ha vært en svært grusom og psykisk belastende opplevelse.

Det har vist seg vanskelig, om ikke umulig, å finne noen paralleller til en slik straffesak i norsk rettssammenheng.

Saken er heller ikke ekvivalent med et typisk drap på et ufødt barn, en uklok og ufølsom sammenligning man har sett fra visse kristenkonservative hold den siste tiden. Både kvinnen og det ufødte barnet, som interessekonflikten gjerne står mellom i en typisk abortsak, ble i dette tilfellet fysisk angrepet.

Det er likevel kuriøst å betrakte hvordan saken er blitt omtalt i den riksdekkende pressen. Plutselig er visst hele hurven blitt sosialt konservative. Til og med Dagbladet har omfavnet formuleringen «ufødt barn» – et begrep som vanligvis ikke anerkjennes av den venstrelenende intelligentsiaen når man diskuterer et typisk drap på et ufødt barn i uke 12.

Den selektive bruken av formuleringen er faktisk ikke unik for denne saken. Man benytter seg av det ved drap på gravide kvinner og ved spontanaborter (som f.eks. da Arild Hareide og hans kone mistet sitt ufødte barn).

Det er først når en kvinne bestemmer seg for å utslette sitt eget barn at det plutselig opphører å være et ufødt barn, og at de av oss som bruker slike formuleringer blir sett veldig, veldig rart på.

 

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article10758909.ece

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂