Mao var 60-tallets frelser. Hans ansikt lyste som en sol. Nå er det Saladin som lyser, dialog og toleranse. At den historiske Saladin var en stor hærfører som gjorde det hærførere pleier å gjøre – føre krig – synes ikke å affisere de som trykker ham til sitt bryst.

Aftenpostens Torstein Hvattum gjorde knebøyningene og foretok de logiske krumspring i sin avis: Etter Charlie Hebdo trenger vi flere debattmøter! Han lot det munne ut i en panegyrisk hyllest til Saladin-dagene på Litteraturhuset, som begynner mandag 3. mars. At denne festivalen er et uttrykk for venstresidens omfavnelse av islam/islamisme og forsøk på å forene motsetninger, streifer ham ikke.

Hvattums nesegruse fremstilling av Saladin er pinlig. At den blir propagandert av Litteraturhuset selv, gir desto større grunn til skepsis. I dagens Norge er hyllesten av en krigsherre fra middelalderen noe selvskrevent. Slik vi før var antiimperialister er vi nå pro-Saladin.

Hvattums ukritiske hyllest er et ekko av hyllesten av Lenin og Stalin.

Med den blodige terroren i Paris og København som dystert bakteppe, bør du ta veien til lokalene i Wergelandsveien og la deg inspirere av jøders og muslimers sameksistens gjennom flere hundreår. Kunnskap og historiske linjer er viktige i dager som disse. Debattarenaene er nødvendige som utkikkstårn og samlingspunkter når meningsmangfold og toleranse trues.

Saladin

Saladin, den islamske hærføreren fra det tolvte århundre, går rett inn i dagens politiske, religiøse og kulturelle maktkamp. På slutten av 1100-tallet erobret han Jerusalem. Erobringen var klimaks i Saladins karrière som hærfører.
Den hellige byen hadde vært under korsfarernes kontroll i over 80 år, og kurderen gjenerobret den for islams sak. Under det tredje korstoget marsjerte europeerne, ledet av Rikard Løvehjerte, mot byen for å ta den tilbake fra Saladins herredømme. Løvehjerte mislyktes i å innta byen, og korstoget resulterte i våpenhvile.
Byen forble under muslimenes kontroll, men Saladin åpnet Jerusalems porter for pilegrimer fra alle de tre religionene som holdt den hellig. Muslimer, kristne og jøder ble garantert tilgang til sine hellige steder.

Hærførerens oppsiktsvekkende, storsinnede opptreden har satt sine spor i historien. Legenden om den tolerante Saladin står sterkt i europeisk historie. Den fascinerende overbevisningen om å sikre de tre religionene fri ferdsel til deres hellige pilegrimsmål, ga ham fortjent respekt og anerkjennelse.

Saladin ble en forkjemper for evigaktuelle temaer som toleranse og religionsfrihet. Han var en kriger med blod på hendene, men utviste praktisk toleranse for å oppnå sine jordiske mål.

Saladin avsto fra hevn. Han har således tilført mennesker som kjemper for å bryte den evigvarende konflikten mellom kristne og muslimer, kraft til å fortsette.

Det finnes ingen logisk slutning mellom behovet for debatt og hyllesten av Saladin. Tvert imot: Det er all grunn til skepsis når noen fremstiller en hærfører som et toleransens symbol.

Den som går inn på en.wikipedia.org finner en lang artikkel om Saladin. Der fremgår det at han var en dyktig hærfører, opptatt av makt, erobring, krig og allianser. Spørsmålet om toleranse er underordnet de overordnede interessene. Når Saladin-dagene får det ut til å høres ut som han var en forløper for det liberale samfunn er det en gigantisk anakronisme.

Interessant nok kan wikipedia.org fortelle at romantiseringen av Saladin skyldes Walter Scott og Lessing.

The contemporary view of Saladin originates mainly from these texts. According to Jonathan Riley-Smith, Scott’s portrayal of Saladin was that of a «modern [19th Century] liberal European gentlemen, beside whom medieval Westerners would always have made a poor showing.»

Den ble senere kopiert av nasjonalister og islamister i Midtøsten da de hadde behov for en helt. Ironien er fullendt når denne myten gjenoppstår i det politisk korrekte Norge som en åpenbaring av islams overlegenhet!

Årets tema er forholdet mellom jøder og muslimer. Av Aftenpostens intervjuer fremgår det at begge de to jødiske ekspertene tilhører venstresiden. Mark R. Cohen er pessimist på fremtidens vegne, og grunnen er at den israelske venstresiden er så svak:

– Jeg var mye mer optimistisk for noen år siden enn jeg er i dag.

– Hvorfor det?

– Fordi den politiske venstresiden i Israel, som tidligere jobbet aktivt for fredelige løsninger, nesten er helt stille. Jeg var på en demonstrasjon organisert av en venstreorientert organisasjon i Israel for et år siden, og det var trist å se: Nesten alle personene som deltok, var over 60 år.

– Jeg tror mange på den politiske venstresiden i Israel ikke ser noen mulighet for å komme i posisjon. Israel liker å snakke om seg selv som det eneste demokratiet i Midtøsten, noe som er sant. Men det er ikke et demokrati som kan løse problemer, sier Cohen.

 

Cohen nevner ikke hvorfor venstresiden er blitt så vak: Fremveksten av antisemittisk islamisme.

Dorit Bashkin er professor ved Chicago-universitetet. Hun har skrevet bok om jødene i Irak, som ble diskriminert og hadde med seg underlegenhetsfølelsen til Israel. De slet også for anerkjennelse. Bashkin har en klar venstreorientert oppfattelse av muslimers forhold til europeere:

– Er du bekymret over fremveksten av antisemittismen i Europa i dag?

– Ja, det er en vanskelig situasjon. Men det er ikke et problem skapt av muslimer, mislykket integrering i de europeiske landene må ta en større del av skylden. Antisemittismen må også skilles klart fra det å kritisere Israels rolle i Midtøsten-konflikten, mener Bashkin.

Slik føyes også fortellingen og jøder og muslimer inn i et mønster som ikke kolliderer med historien om den tolerante fortid. Når det finnes intoleranse skyldes det korsfarerne og dagens europeerne. De er paralleller mellom fortid og nåtid. Litteraturhuset kaller dette å lære av historien.

Saladins overordnede kamp var å fordrive korsfarerne fra Levanten. Men dette synes jo også antikolonialistene på Litteraturhuset og i Aftenposten er et høyverdig mål. At han kalte det jihad nevner de ikke. Men andre er fullt ut klar over det.

 

http://www.vl.no/kultur/mislykket-integrering-skaper-antisemittisme-1.319334

 

 

Les også

-
-
-
-
-
-
-

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂