Innenriks

Politidirektoratet har lenge motsatt seg idéen av kapasitetshensyn, men regjeringen har nå opprettet en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan innføre et eget dyrepoliti, opererende ved siden av Mattilsynet, i Norge.

Det er landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) som varslet at regjeringen skal gjennomføre et prøveprosjekt for dyrepoliti, ifølge Nationen.

– Det er ingen hemmelighet at Frp har vært opptatt av at vi skal få til en form for dyrepolitiordning. Jeg og justisministeren har innledet et tett samarbeid der vi skal se på hvordan vi kan organisere et slikt arbeid, sier Listhaug.

Listhaug opplyser at Justisdepartementet og Landbruks- og matdepartementet har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hvordan man skal opprette ordningen. Gruppen skal finne en modell som skal styrke politiets rolle i saker som omhandler kriminalitet mot dyr.

Av de umiddelbare reaksjonene fra kommenterfelter og sosiale medier å dømme, er vedtaket høyst populært. I skrivende stund har dessuten 93 prosent av de 13,000 som foreløpig har stemt i VGs artikkel (sitert overfor) svart “ja” på spørsmål om Norge bør ha et eget dyrepoliti.

Kanskje ikke så overraskende. Nordmenn har et Disney-forhold til dyr. Vi stiller mannsterkt og forarget opp i gatene hver gang mishandling av dyr er på agendaen. Mishandling av mennesker derimot – spesielt i form av ikke-dødelig, ikke-seksuell vold – møtes altfor ofte med skuldertrekk.

Når den 13 måneder gamle hunden “Tønes” ble skutt av en bonde i Sola kommune i sommer – en sak som for øvrig ble gjenstand for etterforskning – samlet over tusen personer seg i fakkeltog. I Moss ble hunden “Lucas” (1) druknet, og den påfølgende demonstrasjonen telte over to hundre deltagere. Gjerningsmannen meldte seg, og risikerer nå tre år bak murene (det er nøyaktig tre år mer enn hjemvendte terrorister).

Romerike Blad skrev i samme periode om det såkalte henleggelsesdirektivet, hvor det regionale politiet påla seg selv å henlegge enhver anmeldelse som angikk “innbrudd, underslag, tyverier, skadeverk, narkotikabruk og slagsmål”. Ingen folkelig reaksjon der – som forventet. Det nådde knapt rikspressen.

I november gikk 4,000 i demonstrasjon mot pelsnæringen bare i Oslo. Det ble arrangert lignende demonstrasjoner også i femten andre norske byer. Større protester i dette landet mot ondskap utført mot mennesker må man vel tilbake til 22. juli-mønstringene for å finne.

Fire ben bra, to ben dårlig?

Én form for ondskap kan selvsagt ikke rettferdiggjøre en annen, mindre form for ondskap, men politikk dreier seg strengt tatt om prioriteringer. At dyreplageri ikke kan rettferdiggjøres, innebærer ikke at det bør prioriteres over noe som er enda vanskeligere å rettferdiggjøre.

De ekstra ressursene som nå settes inn på bekjempelse av ugjerninger mot dyr, kunne i en kontrafaktisk situasjon ha vært satt inn på å bekjempe ugjerninger mot mennesker. Det er et uomtvistelig faktum.

I Sverige bruker djurpolisen mye av arbeidstiden på enkeltdyr. Da er man farlig nære en moralsk likestilling av mennesker og dyr, for den samme tiden kunne åpenbart ha blitt brukt på et menneske.

Dagbladet melder at Sør-Trøndelag politidistrikt vil være først ut her til lands med ordningen. De vil sette to etterforskere på heltid og en påtalejurist på deltid til å arbeide med dyresaker.

Politimester Nils Kristian Moe meddeler at mishandling av dyr vil bli tatt like alvorlig fra politiets side som drap og voldtekt:

– Vi skal håndtere saker i dyrepolitiet, like alvorlig som vi etterforsker drap og voldtekter i politiet. Noen saker er større enn andre selvsagt, men vil prioritere dette prosjektet skikkelig. Det er en god sak, og det er på høy tid at vi setter det på agendaen.

Det er virkelig oppmuntrende at politiet har ressurser å avse til katter, når de ikke har det til mennesker. Undertegnede vet, både av personlige observasjoner og erfaringer, at Sør-Trøndelag politidistrikt ikke tar tilfeldig, grov vold mot mennesker på det minste alvor. Moe beretter følgende om sine tanker om prioriteringer:

– Tidligere har nok mange saker falt bort, fordi vi nettopp har prioritert viktigere saker foran dyr som har blitt mishandlet, for eksempel. Slik vil det ikke bli nå som vi får en egen dedikert avdeling.

Hva dette utsagnet virkelig betyr, om en leser mellom linjene, er at der man tidligere prioriterte viktigere saker, vil man nå heller prioritere disse bort til fordel for noe som er mindre viktig.

Tenkende mennesker forholder seg til konflikterende interesser, og veier fordeler opp mot ulemper ved de ulike veivalgene en står overfor. Denne tilnærmingen har vært aldeles fraværende i kampanjen for dyrepolitiet, som riktignok har vært velmenende, men samtidig vært preget av en blind, irrasjonell emosjonalisme fra første stund.

Dyrepolitiet er og forblir de priviligertes hjertesak. De som selv ikke behøver å bekymre seg for å bli utsatt for kriminalitet. Enhver bosatt i Sør-Trøndelag som får henleggelsesbrevet i posten fra politiet i tiden fremover – om det så dreier seg om vold, innbrudd eller seksualforbrytelser – bør dvele over at en katt ble satt foran dem i køen.