Noe skjer: Torkel Brekke, som ellers er pinlig politisk korrekt, tar i en kronikk i Dagbladet et oppgjør med boikottbevegelsen av Israel.

Den formelle bevegelsens Norges-avdeling, Boycott, Disinvestment, Sanctions, ble stiftet sist torsdag. Offisielt lyder det overbevisende: Man er mot israelsk urettferdighet og overgrep.

Men hvorfor er man så ikke mot andre lands overgrep, hva er det som gjør Israel så spesiell? spør Brekke, og får ikke noe svar.

Han er spesielt opptatt av akademisk boikott. Mange av hans norske kolleger støtter en slik, men hvordan kan de da gå inn for f.eks utvidet akademisk samarbeid med Nord-Korea, slik to kolleger nylig gjorde.

Eller:

Vi hører aldri at russiske forskere er medskyldige i Russlands politikk i Ukraina. Vi hører aldri at amerikanske forskere er skyldige i USAs kriger på andre kontinenter, eller i USAs bruk av tortur, som nettopp er grundig dokumentert.

Denne utvelgelsen av Israel til særbehandling finner Brekke ubehagelig. Kan det være at man ikke setter noe skille mellom sivile og militære? Å utviske et slikt skille har farlige konsekvenser, advarer Brekke. Det vil i så fall rettferdiggjøre Israels bombing av Gaza, og det tilsvarer hva islamistene sier om jøder.

Brekke går ikke videre i å kulegrave grunnen til særbehandlingen av Israel. Han spør heller om motivene bak boikotten av Sør-Afrika under apartheid. Også den gang var det flere sørafrikanske akademikere som reagerte på boikotten, fordi de motarbeidet regimet og kunne trenge støtte, ikke boikott. Til syvende og sist handlet boikotten om boikotterne selvfølelse og følelse av moralsk opphøyethet, skriver Brekke.

Dermed rammer han nok en pæl i kjødet på boikottbevegelsen som ynder å hevde at Israel er dagens apartheidstat.

Artikkelen: Boikott av Israel er dobbeltmoralsk

står i Dagbladet for tirsdag 16. desember 2014, og er ennå ikke på nett.